Hjem » Norgesnett » Norgesnett er landets mest effektive nettselskap

Norgesnett er landets mest effektive nettselskap

Ifølge NVE er Norgesnett langt mer effektiv enn andre nettselskap, og slår NVEs forventning til lønnsomme nettselskap med 14 prosent. «Med lokalt forankrede løsninger har vi økt effektiviteten, noe som er verdifullt for både våre kunder og eiere», sier administrerende direktør i Norgesnett Vidar Kristoffersen.

Nettselskaper er ansvarlige for å levere strøm til kundene sine på en sikker, pålitelig og kostnadseffektiv måte. Dette er strengt regulert fra myndighetenes side. For å forsikre seg om at alle nettselskaper alltid strever etter å levere høyest mulig kvalitet til en lavest mulig pris for nettkundene, måles selskapenes effektivitet opp mot hverandre.

Effektivitetsmålingen er så grunnlag for å bestemme hvor stor andel av kostnadene nettselskapet kan få dekket gjennom nettleien. Kun 100 prosent effektive selskaper får dekket alle kostnadene sine, kun de aller mest effektive kan også levere inntekter tilbake til eierne og bygge den kapitalen som trengs for rimelig finansiering av nye prosjekter og enda bedre tilbud til kundene.


I REGULERINGSMYNDIGHETENS VARSEL OM INNTEKTSRAMMEN FOR 2024 KAN MAN LESE AT NORGESNETT NÅ ER NORGES MEST EFFEKTIVE NETTSELSKAP, MED EN SCORE PÅ 114 PROSENTER. DETTE ER SVÆRT GODT NYTT FOR SELSKAPET, FOR VÅRE NETTKUNDER OG VÅRE EIERE


«Nøkkelen til vår økte effektivitet er hardt, målrettet arbeid med å redusere kostnader, minimere tap av energi i nettet og proaktive vedlikeholdstiltak for å redusere strømavbrudd.», sier Kristoffersen. NVEs måling er basert på tall fra 2022, og Kristoffersen understreker selskapets kontinuerlige innsats for å drive kostnadseffektivt og støtte overgangen til fornybar energi. Et eksempel på dette er levering av nettilknytningen av Gyproc-anlegget på Øra i Fredrikstad i 2022. Her har overgangen fra fossil energi til fornybar elektrisitet resultert i en 10 % reduksjon i CO2-utslippene i Fredrikstad, og sikret lokale arbeidsplasser for fremtiden.

«Samtidig jobber vi aktivt for å sikre mer energi og nettkapasitet i våre nettområder, med mål om at alle industribedriftene her som ønsker det kan starte sin overgang til fornybar energi», sier han. Han påpeker at jobben selskapet må gjøre forutsetter et tett samarbeid med Elvia, de som eier og driver regionalnettet og energimyndigheten.

«Med en effektivitet på godt over 100 prosent er Norgesnett godt rustet til oppgaven. Overskudd gir oss muligheter til nye utbygginger, og å levere fornybar-løsninger til lavest mulig kostnader for kundene», sier Kristoffersen.

 

Hvordan fungerer den økonomiske reguleringen?

Strømnettet i Norge består av ca 80 nettselskaper som har ansvar for å frakte strømmen fra kraftverkene til forbrukerne. Ettersom nettselskapene har monopol i sine områder finnes det et system som begrenser hvor mye de kan tjene på å levere strøm. Dette systemet kalles økonomisk regulering, og det er Reguleringsmyndigheten for Energi (RME) som står for det. Målet med reguleringen er at nettselskapene skal drive så effektivt som mulig, og at de skal investere i å forbedre og utvide strømnettet.

Hvert år bestemmer NVE hvor mye hvert nettselskap kan ha i inntekt fra strømkundene. Dette kalles tillatt inntekt, og den består av to hoveddeler: Inntektsrammen og andre kostnader.

Inntektsrammen er den største delen av den tillatte inntekten, og den beregnes ut fra to faktorer: kostnadsgrunnlaget og kostnadsnormen. Kostnadsgrunnlaget er basert på hvor mye nettselskapet faktisk bruker på å drive strømnettet. Dette inkluderer for eksempel lønn, vedlikehold, renter og avskrivninger. Kostnadsgrunnlaget utgjør 30 % av inntektsrammen. Kostnadsnormen er et teoretisk tall som viser hvor mye nettselskapet burde ha brukt på å drive strømnettet, hvis det var like effektivt som gjennomsnittet av alle nettselskapene i landet. Kostnadsnormen tar hensyn til ulike forhold som påvirker kostnadene, som for eksempel størrelse, alder, topografi og klima. Kostnadsnormen utgjør 70 % av inntektsrammen.

Andre kostnader er mindre deler av den tillatte inntekten, som nettselskapet ikke har så stor kontroll over. Dette kan være for eksempel eiendomsskatt, forsknings- og utviklingskostnader og kostnader til overliggende nett (som regional- og sentralnettet). Hvordan påvirker den økonomiske reguleringen nettselskapenes inntjening? Den økonomiske reguleringen gir nettselskapene insentiver til å drive mer effektivt. Hvis et nettselskap har lavere kostnader enn kostnadsnormen, vil det få en høyere inntektsramme enn kostnadsgrunnlaget, og dermed en høyere fortjeneste. Hvis et nettselskap har høyere kostnader enn kostnadsnormen, vil det få en lavere inntektsramme enn kostnadsgrunnlaget, og dermed en lavere fortjeneste. Hvis et nettselskap gjør investeringer som reduserer driftskostnadene eller øker kapasiteten i nettet, vil det få en høyere kostnadsnorm i fremtiden, og dermed en høyere tillatt inntekt.