Hjem » Elwin rettemelding

Elwin rettemelding

Det lokale eltilsyn hos Norgesnett ønsker at alle tilsynsrapporter innleveres i Elwin rettemelding.

Brukertilgang får du ved å sende ønske om tilgang på e-post til dle@norgesnett.no

For å hente opp rapporter benyttes rapportnummer og pinkode som står på rapporten.

NB! Husk å trykke «ferdigstill» når alle kommentarer er fylt ut på rapporten. Om dette ikke gjøres får ikke DLE beskjed om at rapporten er rettet og kunden vil motta videre saksgang fra DLE.

NB! Elwin installatørmelding må bare benyttes til innrapportering av tilsynsrapporter.

Melding om installasjonsarbeid skal meldes inn i Elsmart for Norgesnett AS.

 


Gjennom ny nettleie ønsker Olje- og energidepartementet at vi strømforbrukere skal endre vaner og at dette skal gjøres gjennom nettleien. Det vil si at den nye nettleien vil basere seg på hvor mye strøm du bruker samtidig. Det kan være penger å spare på å jevne ut strømforbruket. Ny nettleie vil gi deg mulighet til å påvirke nettleien din i større grad enn tidligere.

Den største endringen er at fastleddet ikke lenger er fast, den endres til et kapasitetsledd. Det vil si at du vil måtte betale nettleie ut ifra hvor mye kapasitet i strømnettet du som kunde tar ut på en gang. Altså, hvor mye strøm du bruker på en gang.  I tillegg til kapasitetsleddet kommer et energiledd også kalt forbruksledd. Forbruksleddet er det antall kWh vi frakter hjem til deg hver måned (dette blir likt som i dag).

Tidligere var det bare antall kilowattimer som påvirket nettleien din. Nå får du større mulighet til å påvirke regningen. Fra 2022 vil nettleien for husholdningskunder bestå av to deler:

  • Kapasitetsleddet – et beløp per måned etter hvor mye strøm du bruker samtidig
  • Energileddet – et beløp per kilowattime, avhengig av når på døgnet du bruker strømmen

 

Kapasitetsleddet bestemmes av den timen du brukte mest strøm samtidig i den foregående måneden. Dersom du jevner ut strømforbruket gjennom døgnet, får du et lavere kapasitetsledd enn om du bruker mye strøm på én gang. For eksempel vil det lønne seg å ikke vaske klær, lage middag og lade elbil samtidig. Elbilen kan du med fordel lade med hjemmelader om natten.

 

Energileddet bestemmes av hvor mye strøm du bruker totalt (antall kilowattimer), og når du bruker strømmen. Du betaler mindre per kilowattime om natten enn på dagtid. Noen selskaper vil også ha lavere energiledd i helgene og i sommerhalvåret, når strømnettet er mindre belastet.

Strømnettet er et stort spleiselag som i sin helhet betales av brukerne gjennom nettleien. Generelt er det slik at de med små boliger og lavt samtidig forbruk vil betale en mindre andel enn i dag, mens de med større boliger og én eller flere elbiler vil betale en større andel. Disse har likevel gode muligheter til å tilpasse forbruket sitt og dermed redusere nettleien – dersom de gjør en liten egeninnsats.

Det er myndighetene som bestemmer inntektene for det enkelte nettselskap. I noen regioner vil nettleien gå opp i 2022, uavhengig av den nye prismodellen. Det skyldes økte kostnader til drift og investeringer i nettet. Men alle får uansett en større mulighet til å påvirke nettleien sin. Nettselskapene vil informere kundene sine om hvordan den nye prismodellen slår ut for dem.

Små leiligheter: De fleste vil bli påvirket i liten grad, fordi strømforbruket i utgangspunktet er forholdsvis jevnt og lavt. Kundene her vil normalt havne i det rimeligste kapasitetstrinnet.

Eneboliger: Vil fordele seg på flere kapasitetstrinn, og kan påvirke nettleien ved å jevne ut forbruket slik at de havner på et rimeligere trinn. De som har elbil kan spare penger på å lade med godkjent hjemmelader om natten. Da vil normalt både strømprisen og nettleien være rimeligere.

 Boliger med solceller: Bruk av egenprodusert strøm vil gi litt mindre sparegevinst fordi energileddet i nettleien reduseres. Mer av nettleien skal tas inn via kapasitetsleddene. Fortsatt vil det være mye å spare på strømpris og avgifter. Også for disse er det viktig å jevne ut forbruket, spesielt i de timene de ikke har egen strømproduksjon.

Etterisolering, varmepumpe etc.: Energieffektiviseringstiltak vil gi litt mindre sparegevinst, fordi energileddet i nettleien reduseres. Mer av nettleien skal tas inn via kapasitetsleddene.  Men det vil fortsatt være mye å spare på strømpris og avgifter.

 Hytteeiere: For eiere av gjennomsnittshytter blir regnestykket omtrent som for eiere av eneboliger. Også her gjelder rådet om å jevne ut strømforbruket gjennom døgnet. Hvis du kommer med elbil til kald hytte, kan det være lurt å vente med å lade elbilen til hytta er varmet opp.

Bedrifter med årlig forbruk under 100.000 kWh: Ingen vesentlig endring for disse, men kunder med høyt strømforbruk i enkelttimer bør vurdere tilpasninger.

Prisen på de ulike kapasitetstrinnene vil variere mellom nettselskapene, men flere legger opp til at det vil være rundt 1500 kroner å spare årlig på å tilpasse forbruket til et lavere kapasitetstrinn. Flere legger også opp redusert pris på energileddet per kilowattime om natten, sammenliknet med dagtid. Dersom du flytter lading av elbil til natt med trygg hjemmelader, vil det altså være penger å spare.

De som bruker mest strøm vil kunne påvirke nettleien sin mest – ikke minst alle som har elbil og egen hjemmelader. Det skal ikke være dyrt og vanskelig å bruke strøm smartere. Det finnes allerede enkle løsninger for automatisk lading av elbil når prisene er mest gunstige. Det samme gjelder oppvarming.

Flere nettselskaper har gjennomført pilotprosjekter og spørreundersøkelser. Tre av fire i den største piloten opplever at de har mulighet til å tilpasse strømforbruket sitt. Pushvarsel om perioder med høyere priser ga opptil 7,5 prosent nedgang i strømforbruket, som er en god effekt. Erfaringene så langt viser at kundene ønsker tips og varsling om hvordan de kan bruke strøm smartere.

Ved å logge inn på “min side” hos nettselskapet, kan du se hvor mye strøm du har brukt per time bakover i tid. Dersom du ønsker å følge med i sanntid, kan du med enkelt utstyr koble deg til HAN-porten på strømmåleren din. Samtidig må du be nettselskapet gi deg tilgang til data fra måleren. Måleren kan kommunisere med automatiske styringssystemer for energibruk i hjemmet.

På måleren til Norgesnett kan du faktisk ved å bla i menyen se øyeblikksforbruket ditt.

Innføring av ny nettleie har vært diskutert og planlagt gjennom flere år, hvor ulike forslag fra myndighetene har vært gjennom to høringsrunder. Olje- og energidepartementet tok den endelige beslutningen om å innføre ordningen, med støtte fra nettbransjen. Vi ser at det kan bli mye å forholde seg til for kundene nå – det positive er at de får større mulighet til å påvirke nettleien.

Ved å utnytte det eksisterende strømnettet bedre før vi bygger nye kraftlinjer, kan nettselskapene spare store kostnader og dermed holde nettleien lavest mulig for deg som forbruker. Bare ved å flytte lading av elbiler til natten, kan vi spare 11 milliarder kroner i nettinvesteringer, ifølge beregninger fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Flytting av forbruk skal ikke gå ut over komfort eller sikkerhet i hjemmet. Vi anbefaler for eksempel ingen å bruke vaskemaskin, tørketrommel eller oppvaskmaskin når de sover. Det er heller ikke mye å spare på dette. Elbil kan du derimot trygt lade om natten, om du har installert egen hjemmelader.

  • Frem mot 2040 ventes strømforbruket i Norge å øke med 25-45 prosent, som følge av klimatiltak og industriutbygging, ifølge analyser fra NVE. I januar 2021 satte vi ny forbruksrekord.
  • Strømnettet må dimensjoneres for den ene timen i året vi bruker mest strøm. Dersom vi klarer å jevne ut forbruket over flere av døgnets timer, kan vi spare store investeringer i nettet.
  • Strømnettet betales fullt og helt av brukerne gjennom det store spleiselaget som heter nettleie. Bare ved å lade elbiler smartere, kan vi spare 11 milliarder kroner i investeringer, ifølge NVE.

Spesielt mange hyttekunder slår av hovedsikringen når de forlater hytta, gjerne i helgene eller etter sesong.

Det som skjer er at Norgesnett mister kontakt med målerne. En aktivitet blir da igangsatt for å finne denne
kommunikasjonfeilen da vi ikke vet at kunden har koblet ut strømmen. Dette medfører unødvendige kostnader.

Når strømmen er frakoblet, kan måleren heller ikke måle at det ikke brukes strøm. Dermed blir dette stipulert i stedet.
Historisk forbruk ligger til grunn. Riktig avregning blir gjort når måleren får tilbake strømmen igjen.

Ønsker du å slå av strømtilførselen, anbefaler vi at du lar hovedsikringen stå, og legger ut kurssikringene.

Når en kunde har vært uten strøm i 12t eller mer grunnet feil i strømnettet, har kunden rett på kompensasjon og
får dette automatisk utbetalt. Kunden mister denne retten dersom hovedsikringen er slått av.

Nettselskapenes samlede inntekter bestemmes av myndighetene gjennom årlige inntektsrammer, og vil ikke påvirkes av ny prismodell. Drift, vedlikehold og utbygging av strømnettet i Norge koster årlig rundt 27 milliarder kroner. Denne regningen dekkes i sin helhet av brukerne av nettet. Ved å utnytte kapasiteten i nettet smartere, kan vi holde nettleien lavest mulig for strømkundene over tid.

Du har muligheten for å sjekke hvordan neste nettleiefaktura vil se ut ved å gå inn på Min side

Det er ikke noe i veien for å felle trær selv på egen eiendom. Vær forsiktig, unngå personskade, skade på bygning eller skade på det elektriske nettet. Du er selv ansvarlig for sikkerheten.
Skulle du være uheldig å skade det elektriske ledningsanlegget har du erstatningsansvar overfor Norgesnett. Dersom du er i tvil om fellingen kan utføres uten risiko for skade på elektrisk anlegg, benytt vårt kontaktskjema «Henvendelse om trefelling».

Trefelling nær høyspenningslinjer er spesielt risikoutsatt. Trefelling anbefales utført av profesjonelle. Et tre som kommer i berøring med høyspenningslinjer utgjør meget stor personfare.
Ved anleggsoppdrag eller trefelling nær høyspenningslinjer kontaktes vår driftssentral på tlf. 815 68 427. Vi gir deg råd og vil sørge for at arbeidet kan utføres på en sikker måte. Vi kan også avtale og gjennomføre befaring.

Har du generelle spørsmål om trefelling eller har du trær som er veldig nær våre lavspenningslinjer på din eiendom, kontakter du Norgesnett via vårt kontaktskjema: «Henvendelse om trefelling». Her legger du inn en kort beskrivelse av situasjonen og det som ønskes utført. Ser du et eller flere stolpenummer, skriv inn ett av disse i kontaktskjemaet. Det er viktig å legge ved gode bilder, også fra forskjellige vinkler. Basert på bildene, og den informasjon som oppgis i skjemaet, gir vi tilbakemelding om vi bistår med fellingen. Norgesnett har rask behandling av slike saker.

Norgesnett bistår med kvisting og kapping for å sikre minimumavstand på 1 meter fra strømførende lavspenningsnett. Dette er kostnadsfritt for deg som kunde. På stabile trær kan det godtas at stammen er inntil 30cm fra strømførende linje. Rundt stolper skal det være fritt for trær/prydvekster i avstand på minimum 1 meter.Feltvirke blir liggende igjen på eiendommen.

Ved bistand til trefelling/rydding utenom det Norgesnett yter kostnadsfritt, kontakter du selv et godkjent trefellingsfirma. Utførelse av oppdrag og betaling er da et anliggende mellom deg som kunde og dette firmaet.

Har du observert et tre som har falt ned på strømlinjen eller er i ferd med å gjøre det?
Benytt vårt “Kontaktskjema henvendelse om trefelling” for å melde om dette.

Alle strømkunder får nye og smarte strømmålere innen 1. januar 2019. Det er nettselskapene som er ansvarlige for installasjon.
Med AMS og økt bruk av IKT vil nettselskapenes tilgang på hurtig, detaljert og relevant informasjon om tilstanden i nettet øke betydelig. Dette bidrar til at kostnadene til drift og vedlikehold av nettet reduseres, det bidrar til raskere feilretting og bedre leveringskvalitet, og det bidrar til at investeringer i nettet kan utsettes og i økt grad tilpasses nettkundenes faktiske etterspørsel og behov. Gradvis vil disse tiltakene komme nettkunden til gode.
Du som kunde vil få direkte og løpende tilgang på viktig informasjon om eget forbruk. Med denne informasjonen vil du i langt større grad kunne effektivisere strømforbruket ditt.
Du finner mer informasjon fra NVE her

 

Ja, her er link til målerens brukerveiledning.

 

Smarte straummålarar gir ikkje farleg stråling
Strålinga fra smarte straummålarar er kortvarig og svak – og ikkje helsefarleg.
Innan 1. januar 2019 skal alle husstandar i Noreg ha installert såkalla smarte eller automatiske straummålarar (strømmålere, smartmålere). Her blir straumforbruk som er lese av, automatisk overført frå kunde til netteigar.
Desse målarane har fleire teknologiar. Nokre sender signal via straumnettet, medan andre sender via mobilnettet eller via radionettverk. Felles for desse teknologiane er at strålinga er kortvarig og svak, og ikkje helsefarleg.
Les stråleverninfo fra direktoratet her.

De nye strømmålerne tilfredsstiller alle offentlige krav og ligger langt innenfor fastsatte grenseverdier. Målerne står sjelden i oppholdsrom og sender normalt fra seg data bare én gang i timen i 1-2 sekunder. Det kan sammenliknes med å sende en tekstmelding. Målerne har en maksimal sendeeffekt på 0,5 watt, mens en vanlig mobiltelefon har lov til å sende opptil to watt. De fleste mennesker har oftere nærkontakt med mobilen enn de har med sikringsskapet sitt.

Nye automatiske strømmålere stiller strengere krav til personvern enn tidligere, og setter krav til at vi skal følge personopplysningsloven også når det gjelder informasjon fra strømmålere.
Innsamling av forbruksdata per time fra AMS-målerne er å betrakte som personopplysninger og dermed må vi som nettselskap forholde oss til personopplysningsloven på en ny måte. Det betyr at personvern må bygges inn i AMS-systemene og arbeidsrutinene.
Selv om opplysningene fra AMS-måleren bare brukes for å fakturere strømforbruket, stiller personopplysningsloven krav til oss om informasjonssikkerhet og internkontroll. Vi må sikre at opplysningene som samles inn ikke kan komme på avveie, for eksempel ved at systemene både er sikre for inntrengning utenfra, og at kun de ansatte som trenger opplysningene for sitt arbeid får tilgang. Brukes underleverandører i behandlingen av personopplysningene, må databehandleravtaler inngås.
Dine forbruksdata vil ikke bli delt med tredjeparter. Det er kun vi som nettselskap og din kraftleverandør som vil få tilgang til dine forbruksdata. Om det i framtiden blir aktuelt å bruke dataene til noe annet enn fakturering eller å distribuere dataene til tredjepart skal ikke dette gjøres uten informert, frivillig og aktivt samtykke fra deg som kunde.

Vår løsning er sikker og vi prioriterer sikkerhet høyt i hele løsningen fra måler til datasystemer.
Mange forbinder datasikkerhet med hacking. Og selv om hacking har som mål å kompromittere datasikkerheten, så dreier datasikkerhet seg om mer enn å unngå hacking.
Når man snakker om datasikkerhet i fjernavleste strømmålere, kommunikasjonsløsning og i datasystemene, mener man i hovedsak tre ting:
• Å overføre målinger om strømforbruk til nettselskapet på en sikker måte.
• Å beskytte strømmålerne, kommunikasjonsløsning og datasystemer mot hackerangrep.
• Å ha dokumenterte, interne rutiner for hvem som har tilgang til løsningen.
Vi har et sikkerhetssystem som består av flere lag, og hvor kryptering i kommunikasjonsnettverket er kombinert med sikkerhet fra den ene enden til den andre. Dermed er all kommunikasjon mellom våre systemer og måleren sikret, og det vil ikke være mulig for en hacker å opptre som mellommann og f.eks. spille av kommandoer som allerede er sendt.
Våre strømmålere oppfyller internasjonale standarder, og krypteringsalgoritmene vi bruker er såkalt NIST-anbefalinger (AES128), og har ingen kjent sårbarhet.
Alle komponenter i løsningen beskytter seg selv og hverandre gjennom såkalt rollebasert tilgang. I praksis betyr dette konseptet at enhver bruker av systemet kun har tilgang til de oppgavene som denne brukerrollen skal utføre. Dette gjelder hele kjeden fra målerne til serverne i datasentrene.

Norgesnett benytter radiokommunikasjon som kommunikasjonsløsning.
Strømmålerne kommuniserer med en konsentrator (innsamlingsenhet) som er plassert på våre nettstasjoner. Dette gjøres med radiokommunikasjon, som er en trådløs kommunikasjonsmetode som benytter elektromagnetiske bølger, kalt radiobølger i frekvensområdet fra rundt 3 kHz til 300 GHz. Norgesnetts målere kommuniserer i frekvensområdet 433 – 444 MHz.
Mellom konsentratoren og vårt innsamlingssystem er kommunikasjonen via 4G-forbindelse.
Radiokommunikasjonen er en toveis-løsning. Dette betyr at målerne i tillegg til å sende data til konsentratoren også kan motta data fra konsentratoren, f.eks. i forbindelse med feilsøking, analyse av distribusjonsnettverket, oppdatering av programvaren til strømmåleren o.l.
Kommunikasjonsmodulene er testet og godkjent i henhold til kravene i MID-direktivet (Measuring Instruments Directive), og alle radiomoduler testes i henhold til R&TTE-direktivet (Radio and Tele Terminal Equipment). De viktigste kravene i R&TTE-direktivet omfatter krav til elektrisitetssikkerhet, helse, EMC (elektromagnetisk stråling) og effektiv bruk av radiospekteret.

Målerbyttet og montasjen betaler du ingenting for nå. Myndighetene har besluttet at kostnadene skal inngå i nettleien fram i tid over en lengre periode.
Der måler skal monteres i nyanlegg, vil kostnaden for dette derimot inngå som en kundekostnad (anleggsbidrag).

Til dette spørsmålet sier NVE følgende:
Personer som mener at strålingen fra AMS-målerne medfører helsemessig ulemper, kan få fritak fra kravet om installasjon av AMS-måler hvis utsagnet attesteres av lege eller psykolog.
Et fritak vil kun gjelde for egen bolig. Personer som har fått fritak, kan ikke kreve at boliger tilhørende naboer, familie eller andre også skal unntas installasjon av ny strømmåler. Strømkunder kan ikke kreve fritak fra kravet om installasjon av AMS-måler under henvisning til at de ønsker å ta hensyn til folk som ikke bor i boligen.
NVE har en ytterligere presisering rundt dette spørsmålet, sendt i brev til landets nettselskap 06.10.17

Avlesningsfristen er den første i hver mnd. Men du kan lese av oftere.
Norgesnett sender ut påminnelse om avlesning via SMS eller epost.
Avlesningen leverer du enten ved å svare på SMS eller du benytter Min Side.
Dersom du ikke har avlest din måler, blir ditt forbruk beregnet (stipulert).

Norgesnett har adgang til å foreta kontrollavlesning hos kunden.
Denne manuelle kontrollavlesningen betaler kundene gebyr for.
Fra den 01.02.2021 er dette regulert av Reguleringsmyndigheten for energi (RME)
i forskrift om kontroll av nettvirksomhet § 17-9:
17-9. Tariff for ikke-fjernavleste måleverdier
Nettselskapet kan fastsette tariff til dekning av merkostnader ved å håndtere og
kontrollere måleverdiene for kunder som ikke har fjernavlest måler.
Dette gjelder kun der manglende fjernavlesing skyldes forhold på kundens side.
Tariff for ikke-fjernavleste måleverdier settes til 1500 kroner eksklusiv merverdiavgift per år
Dette betyr at det fra 01.04.2021 settes en tariff for ikke automatisk avlesning til kr. 1500 ekskl. mva (kr. 1875 inkl. mva).
Det er ikke et krav at Norgesnett må foreta kontrollavlesning. Kontrollavlesning hos kunden
vil allikevel bli gjennomført der innrapportering av måleravlesninger mangler over tid.
Kontrollavlesning kan også bli utført etter regelmessig intervall eller når nettselskapet ser et behov for dette.

Spesielt mange hyttekunder slår av hovedsikringen når de forlater hytta, gjerne i helgene eller etter sesong.
Det som skjer er at Norgesnett mister kontakt med målerne. En aktivitet blir da igangsatt for å finne denne
kommunikasjonsfeilen da vi ikke vet at kunden har koblet ut strømmen. Dette medfører unødvendige kostnader.
Når strømmen er frakoblet, kan måleren heller ikke måle at det ikke brukes strøm. Dermed blir dette stipulert i stedet.
Historisk forbruk ligger til grunn. Riktig avregning blir gjort når måleren får tilbake strømmen igjen.
Dette er et helt likt bilde sammenliknet med for noen år tilbake; leste ikke kundene av målerne, ble de stipulert.
Nøyaktig avregning ble foretatt når reell avlesning ble utført.
Ønsker du å slå av strømtilførselen, anbefaler vi at du lar hovedsikringen stå, og legger ut kurssikringene.
Når en kunde har vært uten strøm i 12t eller mer grunnet feil i strømnettet, har kunden rett på kompensasjon og
får dette automatisk utbetalt fra senest 01.01.2021. Kunden mister denne retten dersom hovedsikringen er slått av.
Når AMS måleren har strøm, kan den avdekke jordfeil og måler spenningsproblemer. Mulige branner kan dermed avverges.

En av årsakene kan være at du ikke har skrevet inn riktig passord. Trykk Glemt passord og følg instruksjonen du mottar.
Kunder som skal inn på Min Side for aller første gang må opprette bruker. Trykk Registrer bruker og fyll ut opplysninger i skjemaet som presenteres.

Elhub er en sentral datahub, som fra februar 2019, håndterer alle måledata i det norske kraftmarkedet. Det er NVE (Norges Vassdrags og Energidirektorat) som har vedtatt innføringen av Elhub i Norge.
Nettselskapene sender daglig inn måleverdier til Elhub, som så distribuerer dette ut til alle aktører i kraftmarkedet. For å sikre korrekt avregning av nettleie og kraftkjøp er det innført et krav om det er de data som er registrert i Elhub som skal benyttes til avregning, både for nettselskap og kraftleverandør. For målepunkt med timesmåling (som i prinsippet vil gjelde for alle nye AMS målere) opererer Elhub kun med volum, ikke målerstander. Siden det er Elhub som distribuerer måleverdier for avregning vil det derfor være volum, ikke målerstander, som er grunnlaget for avregning av både nettleie og kraftkjøp. Derfor vises heller ikke målerstander på fakturaen.

Sluttbruker har også tilgang til Elhub og kan logge seg på her og sjekke sine egne måleverdier (https://plugin.elhub.no ).

Det påhviler disse å inngå drifts- og vedlikeholdsavtaler med godkjente elektroentreprenører. Det er disse entreprenørene som kontaktes når veilyset er mørkt.

Det er kun autoriserte installatørfirmaer som har mulighet til å sende inn melding om installasjonsarbeid til nettselskapet via Elsmart.

Hvis dere har en bruker i Elsmart mot et annet nettselskap, logg inn i Elsmart på vanlig måte med en bruker med administratorrettigheter.
Når dere har logget inn finner dere «Admin» øverst i den gule linjen til høyre, velg denne og deretter «Ny søknad».
Da kommer dere på en side hvor dere finner en ny nedtrekksmeny. I denne menyen finner dere alle nettselskap som bruker Elsmart som dere ikke er registrert mot tidligere. Velg Norgesnett, og deretter «Send». Ettersom dere er registrert mot et annet nettselskap tidligere vil søknaden bli automatisk godkjent.
Dere kan gå inn på «Ny melding» umiddelbart. Der vil dere nå finne Norgesnett i nedtrekksmenyen, og kan sende melding.

Hvis dere ikke har bruker i Elsmart fra før, gå til www.elsmart.com og velg «Registrere ditt selskap». Der må dere først godta en brukeravtale, og deretter fylle ut en søknad for tilgang til Elsmart. Folk hos Elsmart går igjennom og godkjenner dere som bruker. Dere vil få passord og brukernavn tilsendt når dere er registret.

Etter hvert som utbredelsen av elbiler øker, vil mye av ladingen skje i private hjem. Nye elbilmodeller har mulighet for raskere lading ved bruk av høyere strømstyrke. Det er viktig å være klar over at lading av elbiler i enkelte tilfeller kan føre til uønskede konsekvenser for strømnettet. Derfor anbefaler vi våre strømkunder å kontakte en installatør når det skal installeres ladeutstyr for elbil.

Det er viktig at det elektriske anlegget er i god stand, slik at varmgang og personskader unngås. Lading av elbiler foregår over lengre tidsrom med samme effekt. En kontroll av det elektriske anlegget for å unngå brannfarlig varmgang er derfor å anbefale. Alle kabler og komponenter fram til ladeuttaket må være dimensjonert for å tåle den aktuelle ladestrømmen. Vi anbefaler at det ikke installeres 1-fas lading over 16 A strømstyrke. Hvis det ønskes høyere ladeeffekt, bør det benyttes 3-fas slik at skjevspenningsproblematikk unngås. Man vil også kunne lade med 1,7 ganger høyere effekt per ampere. Det vil si at 3,6 kW 1-fase tilsvarer 6,3 kW 3-fase.

Vi praktiserer ordningen med anleggsbidrag. Den som ønsker tiltak i nettet for å få økt kapasitet, må derfor ta kostnaden med oppgraderingen. Ønske om høyere overbelastningsvern i det elektriske anlegget vil derfor kunne utløse anleggsbidrag. Ut fra dette perspektivet vil 3-fas lading også være å foretrekke.

Nettselskapene i Norge er underlagt forskrifter fra blant andre Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). NVE regulerer strøm og spenningskvalitet gjennom «Forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet (FOL)». Forskriften har strenge krav til skjevspenning, flimmer, overharmoniske spenninger, spenningsdipper mm (kapittel 3). Hovedprinsippet i forskriften er at den som forårsaker forringet spenningskvalitet, må rette opp kvaliteten (§2-1). Hvis en kunde forårsaker skjevspenning hos andre kunder, må vedkommende fjerne årsaken til skjevlasten.

 

1. Fra NEK-399:2018 – 6.2.7 Plassering og festing: 

    • «Plassering på, ved eller innfelt i bygningens yttervegg»
      • Norgesnett definerer «ved» som maksimalt 1 meter fra yttervegg
    • «Etter skriftlig avtale mellom bygningseier og elnetteier»
      • Norgesnett aksepterer ingen annen løsning og inngår ikke avtale om annen plassering.

2. Fra REN 4100 – 8.4 A1 Stikkledning til enebolig:

    • «Frittstående tilknytningsskap skal stå i direkte nærhet av bygningens jordelektrode og maksimal 1 meter unna.»
      • Dette kravet skal være oppfylt
      • I tillegg til REN-kravet krever Norgesnett at frittstående TKS-skap plasseres maksimalt 1 meter fra yttervegg.
    • «Annen plassering kan velges, men kun etter skriftlig avtale mellom bygningseier og nettselskap.»
      • Norgesnett aksepterer ingen annen løsning og inngår ikke avtale om annen plassering.

3. Presisering fra Norgesnett: Norgesnett ønsker at akseptabel plassering av TKS-skap skal være definert ovenfor installatører og utbyggere før utbygningen finner sted. Norgesnett er ikke villig til å inngå særavtaler når det gjelder plassering av TKS-skapet. Bestemmelser rundt plasseringen av TKS-skap er en omforent praksis mellom nettselskapene på Østlands-området.

Norgesnett følger kravet fra Norges Vassdrag- og Energidirektorat (NVE) når det gjelder individuell måling.
Se NVE sin nettsider for mer informasjon:
Individuell måling

Norgesnett følger kravet fra Norges Vassdrag- og Energidirektorat (NVE) når det gjelder individuell måling.
Se NVE sin nettsider for mer informasjon:
Individuell måling

Hovedregelen er at du bør kontakte en elektriker i første omgang når du ønsker å utføre endringer på det elektriske anlegget ditt. Alle endringer i anlegget må meldes til nettselskapet av en installatør.

Unntaket er når det gjelder:

  • Fra- og tilkobling, flytte master o.l.

Ved ønske om fra- og tilkobling av en stikkledning, f.eks. ved skifte av kledning kontaktes nettselskapet via vårt kontaktskjema.

  • Spenningsklage

Har du mistanke om redusert spenningskvalitet på anlegget ditt skal nettselskapet kontaktes via vårt kontaktskjema.

  • Kapasitet i nettet og prisforespørsel

Vi ber alle våre kunder først og fremst benytte en elektriker til å melde inn deres behov til oss (se «Hva skal jeg gjøre for å få strøm/mer strøm?»). Dette sikrer at vi kun trenger å beregne kapasiteten på strømnettet i området en gang. Vi har som regel kapasitet i nettet for effektøkninger knyttet til mindre bygg som boliger og hytter.

Denne tankegangen vil også være gjeldende hvis du ønsker et prisoverslag.

Ønsker dere å vite mer om kapasiteten i nettet eller har en prisforespørsel kan vi kontaktes via vårt kontaktskjema, men vi vil prioritere behandling av meldinger fra elektrikere og ikke nødvendigvis kunne svare innen 10 virkedager.

  • Demontering av eksisterende installasjon

Skal dere rive huset og ønsker stikkledningen demontert og måler tatt ned kontaktes nettselskapet via vårt kontaktskjema.

For å sikre at det blir lagt forsvarlig beskyttelsesjording til den nye el-installasjonen (fundamentjord), må det konfereres med installatør.

Fundamentjord legges før grunnmuren støpes.

Som oftest skal dere alltid begynne med å kontakte et elektrikerfirma når det gjelder effektøkning eller nytilknytning. Det er elektrikerfirmaet sitt ansvar å melde inn deres behov for mer strøm til oss, ikke dere som kunder.
Deres valgte elektrikerfirma skal med andre ord fungere som deres representant ovenfor oss.

Ønsker dere å få lagt luftkabelen inn til huset ned i bakken bør dette meldes av et elektrikerfirma. Elektriker kan bygge om inntaket på huset slik at dette blir mer hensiktsmessig i forhold til en bakkekabel. Velger dere å ikke involvere en elektriker kan vi klamre bakkekabelen opp på veggen til eksisterende inntak. Omgjøring fra luft til bakke uten noen form for effektendring blir fakturert som en særskilttjeneste med mva.

Hvis dere ønsker at kabelen skal føres gjennom grunnmur og frem til sikringsskapet, må dere kontakte en elektriker som kan bistå med føringsvei inne i huset og frem til sikringsskapet. Elektrikeren må også utføre tilkoblingen i sikringsskapet deres, da vår entreprenør har ikke lov til å utføre arbeid i deres anlegg.

Ønsker dere å bygge om det elektriske anlegget fra 1- til 3-fase, behandles dette som en effektøkning.(Se “Hva skal jeg gjøre for å få strøm/mer strøm?”)
Vi gjør oppmerksom på at alle som ønsker mer strøm må bygge om anlegget til 3-fase.
Hvis dere søker oppgradering til 3-fase, men beholder samme sikringsstørrelse (f.eks 2x50A til 3x50A) vil saken med stor sannsynlighet godkjennes.

Vi som nettselskap vil alltid beregne hvordan deres uttak av mer strøm påvirker nettet som helhet.

Eventuelle kostnader vedrørende arbeider som følge av nytilknyting eller økt uttak, vil bli sendt til dere i forkant som en informasjon om anleggsbidrag. Så fremt dere er enige, aksepterer og betaler anleggsbidraget kan arbeidet begynne.

 

Ønsker dere å tilknytte dere strømnettet / få tilgang til mer strøm i bolig eller fritidsbolig skal i første omgang et godkjent elektrikerfirma kontaktes. En elektriker vil kunne kontrollere kapasiteten på deres anlegg og gi en pris på eventuelle ombygninger. Før elektriker påbegynner arbeidet må det søkes til nettselskapet. Det er elektrikerfirmaet sitt ansvar å melde inn deres strømbehov til oss, ikke dere som kunder. Søkeprosessen gjøres via et meldingssystem på internett (Elsmart) som elektrikerne har tilgang til. Norgesnett bestreber å gi et svar innen 10 virkedager.

Unngå ulykker – snakk med oss på forhånd
Sikkerhetssone på 30 meter fra høyspenningslinjer
Arbeider du med trefelling, anleggsmaskiner, skogsmaskiner eller andre redskap som krever stor, fri høyde, må du undersøke om det finnes høyspenninglinjer i nærheten av arbeidsstedet.
Ved arbeid i nærheten av høyspenningslinjer skal Norgesnett ved Driftsentralen kontaktes på tlf 815 68 427 ved arbeidsdagens start og slutt.

Her finner du viktig informasjon vedrørende trefelling i nærheten av høyspenningslinjer eller i nærheten av lavspenningslinjer:

Trefelling og llinjerydding

Det er ikke tillat å lagre tømmer, fyllmasse, fartøy, kjøretøy eller redskap nær eller under høyspenningslinjer.

Kontakt straks driftssentralens nødnummer: 918 17 538
Ved trefelling:
• Dersom trær faller over en strømlinje, skal du ikke forsøke å fjerne treet.
• Linjen kan fortsatt være strømførende. Sørg for at ingen kommer i nærheten av skadestedet før strømmen er frakoblet og sikret.

Ved kabel:
• Dersom kabelen er skadet skal du ikke forsøke å berøre eller flytte denne.
• Kabelen kan fortsatt være strømførende. Sørg for at ingen kommer i nærheten av skadestedet før strømmen er frakoblet og sikret.

Hvis kjøretøy/ fartøy berører høyspent luftnett/kabel:
• Anlegget kan fortsatt være strømførende. (OBS! automatisk gjeninnkobling/prøvekobling)
• Bli om mulig sittende stille og sørg for at ingen kommer i nærheten inntil strømmen er frakoblet og sikret.

Dersom du må forlate kjøretøyet på grunn av brann e.l:
• Hopp ned på bakken med bena godt samlet
• Ikke berør kjøretøy og underlag samtidig.
• Fjern deg fra kjøretøyet ved å hoppe med bena samlet for å unngå skrittspenninger.

Selv om du kanskje bare skal gjøre mindre byggetiltak på egen tomt, vil det i mange tilfeller være nødvendig å ta kontakt med oss. Allerede i planleggingsfasen må du sjekke om en ny terrasse eller garasje kan komme i konflikt med krav til fri høyde og/eller avstand til linjer, kabler og installasjoner. Har du spørsmål om avstandskrav, kan du kontakte oss.

Brudd på strømkabler kan få store konsekvenser, både med hensyn til skade på mennesker og utstyr, og ved at deler av samfunnet er uten strøm i kortere eller lengre perioder.
Den som forårsaker skaden risikerer å bli stilt økonomisk ansvarlig for de totale kostnader et strømbrudd kan medføre. Erstatningsbeløpene kan i verste fall bli på flere hundre tusen kroner.

Ta kontakt med kabelpåvisningstjenesten før du setter i gang med gravearbeider, grunnboring, gjerdeoppsett eller annen “underjordisk aktivitet”. Du vil da få detaljerte opplysninger om hvor det ligger kabler i det aktuelle området. Er det kabler i nærheten av der det skal graves, vil kabelpåvisere komme på stedet og markere hvor kablene ligger.
Det er Geomatikk som skal kontaktes for kabelpåvisning på tlf. 09146 / 915 09 146

Ta kontakt med Geomatikk for bestilling av kart og ledningsdata

Påvisning av nettselskapets kabler er kostnadsfri ved førstegangs opplytting på dagtid.
Kunden er ansvarlig for å bevare merkene. Hvis merkene forsvinner og det må lyttes opp på nytt, må kunden betale for dette.

Ved skade på kabel som er feil påvist, foretas rep. av kabel på nettselskapets regning.
Ved feil på kabel hvor kabelpåvisning/gravemelding er foretatt og graving ikke er utført etter merkingen, sendes regning til skadevolder. Det samme gjelder for skade på kabel hvor kabelpåvisning/gravemelding ikke er foretatt.

Kommunen må kontaktes når det gjelder de kommunale gatelyskablene.
Skal private gatelyskabler påvises, kan Geomatikk
kontaktes. Disse vil utføre påvisningen for bestillerens regning.

På elsikkerhetsportalen finner du kontaktinformasjon til det lokale eltilsyn (DLE) i Norgesnett AS.

Her finner du også det du trenger å vite om elsikkerhet.

DSB er den sentrale myndighet som forvalter områdene elsikkerhet, og sikkerhet ved produkter og forbrukstjenester. Det formelle grunnlaget for DSBs virksomhet er lov om tilsyn med elektriske installasjoner og elektrisk utstyr, og produktkontrolloven.

DSB er administrativt underlagt Justisdepartementet, og rapporterer dit når det gjelder elsikkerhet og sikkerhet ved produkter og forbrukstjenester.

Det lokale eltilsyn (DLE) er en del av nettselskapene og har som oppgave er å redusere antall skader og ulykkermed elektrisk årsak ved å jobbe for at strømmen brukes på en trygg og sikker måte hos de kundene som er tilkoblet fordelingsnettet.

  • DLE er faglig underlagt Direktoratet for samfunnssikkerhet- og beredskap (DSB)
  • DLE fører tilsyn med alle elektriske lavspenningsinstallasjoner som er tilknyttet nettselskapets forsyningsanlegg
  • DLE fører tilsyn med omsetningen av elektrisk utstyr innenfor nettselskapets forsyningsområde
  • DLE utfører sitt tilsyn etter instrukser fra DSB og er pålagt å rapportere til DSB om planlagte tilsynsaktiviteter og resultater

Norgesnett AS har tilsynsansvaret i kommunene Askøy, Enebakk, Fredrikstad, Hvaler, Nesodden, Asker (Røyken) og Nordre Follo (Ski).

Elhub er en sentral datahub, som fra februar 2019, håndterer alle måledata i det norske kraftmarkedet. Det er NVE (Norges Vassdrags og Energidirektorat) som har vedtatt innføringen av Elhub i Norge.

Nettselskapene sender daglig inn måleverdier til Elhub, som så distribuerer dette ut til alle aktører i kraftmarkedet. For å sikre korrekt avregning av nettleie og kraftkjøp er det innført et krav om det er de data som er registrert i Elhub som skal benyttes til avregning, både for nettselskap og kraftleverandør. For målepunkt med timesmåling (som i prinsippet vil gjelde for alle nye AMS målere) opererer Elhub kun med volum, ikke målerstander. Siden det er Elhub som distribuerer måleverdier for avregning vil det derfor være volum, ikke målerstander, som er grunnlaget for avregning av både nettleie og kraftkjøp. Derfor vises heller ikke målerstander på fakturaen.

Sluttbruker har også tilgang til Elhub og kan logge seg på her og sjekke sine egne måleverdier (https://plugin.elhub.no ).

Kundene avregnes etterskuddsvis hver måned.

Avregningsgrunnlaget for kunder med energibasert nettleie er totalt forbrukt energi pr. måned.

Avregningsgrunnlaget for kunder med effektbasert nettleie er: totalt forbrukt energi pr. måned og gjennomsnittet av de tre timene med høyest effektforbruk pr. måned.

For kunder med fleksibel tariff, er avregningsgrunnlaget for effekt den timen med høyest effektforbruk pr. måned.

Gjennomfakturering betyr at du kan få en felles faktura for strøm og nettleie hos din strømleverandør.

Dersom din kraftleverandør har gjennomfaktureringsavtale med Norgesnett, får du felles faktura for nettleie og strøm.

Ved gjennomfakturering sender Norgesnett faktura for nettleie til din kraftleverandør, som betaler på vegne av deg. Kraftleverandøren fakturerer deg for nettleien via strømfakturaen. Dermed får du én felles faktura for nettleie og strøm.

Betalingsfrist på nettleiefakturaene er normalt mellom den 20. og 28.

Kraftleverandørene som fakturerer strøm- og nettleie på felles faktura til sine kunder, kan ha andre frister.

Norgesnett forlenger ikke sine betalingsfrister (utvidet kredittid).

Norgesnett forhåndsbetaler nettleie til overliggende nett. Måneden etter forhåndsbetalingen blir denne

nettleiebetalingen viderefakturert på kundenes månedsavregning.

Dette betyr at kundene allerede har kredit på nettleien (i prinsippet en og en halv måned).

Etter at vi i februar 2019 fikk et nytt sentralt datasystem (Elhub) for alle strømmålere i Norge, er det strømleverandøren din som er ansvarlig for at du er registrert med korrekt adresse. Når du endrer adresse må du gi strømleverandøren din beskjed. Norgesnett får din adresse fra din strømleverandør via Elhub.

Vi i Norgesnett får mange fakturaer i retur. Det samme gjelder annen informasjon vi sender deg som angår din strømmåler.

Post som ikke kommer fram er ikke noe vi ønsker og for at du skal unngå å få unødige inkassosaker, vær snill å sjekk hos din strømleverandør, at du er registrert med korrekt e-post- og postadresse.

Unntaket for oppdatering av adresse hos strømleverandør er i de tilfeller der du ligger på ventetariff (leveringspliktig strøm). Dette betyr at du ikke har en ordinær strømleverandør, men at det er Norgesnett som selger deg dyr strøm.

Når hovedsikringen på det elektriske anlegget blir slått av, mister Norgesnett kontakten med den automatiske strømmåleren.

Ved manglende kontakt med måleren, vil avregningssystemet stipulere strømforbruk ut i fra forventet årsforbruk.


Ønsker du å slå av strømtilførselen, anbefaler vi at du lar hovedsikringen stå, og legger ut kurssikringene.
På den måten har Norgesnett kontakt med måleren, du vil ikke få stipulert forbruk, og måler vil ikke rapportere om forbruk.

Annet som er verdt å vite:

Når en kunde har vært uten strøm i 12t eller mer grunnet feil i strømnettet, har kunden rett på kompensasjon og får dette automatisk
utbetalt fra den 01.01.2021. Kunden mister denne retten dersom hovedsikringen er slått av.

 

Utbyggerinformasjon – strømleverandøren er nå kontaktpunktet

Denne informasjonen er spesielt rettet mot utbyggere. Informasjonen er i tillegg relevant for alle kunder med nyanlegg; anlegg som får strøm for første gang.

18. februar 2019 ble Elhub innført i Norge.
Elhub er et sentralt IT-system som skal bidra til effektiviseringen av strømmarkedet og økt konkurranse i dette. Elhub skal også sørge for sikker og effektiv håndtering av måleverdier fra AMS målerne som nå er installert hos alle kunder i hele Norge.

Innføringen av Elhub har medført at skillet mellom netteier og strømleverandør nå er mye større og tydeligere. Det er strømleverandøren kundene skal henvende seg til vedrørende strøm, nettleie, faktura og forbruk. Kunden skal altså ikke henvende seg til Norgesnett.

Endringene etter innføringen ev Elhub betyr i praksis at kundene må kontakte sin strømleverandør vedrørende:
• Flytting
• Bestilling
• Oppsigelse
• Fakturaspørsmål
• Endre kontaktinformasjon (epost, telefon, fakturaadresse, mv)

Hva betyr dette for utbyggere?

Når det elektriske anlegget er spenningssatt første gang etter målerbestilling fra utbyggerens installatør, står utbyggeren som kunde på måleren:

Dersom utbyggeren allerede har et kundeforhold til en strømleverandør:

Dersom utbygger allerede har et kundeforhold til en strømleverandør, vil denne strømleverandøren få beskjed om at kunden (utbygger) har fått et nytt målepunkt som strømleverandøren tegner ny strømkontrakt på, knyttet til et allerede eksisterende kundeforhold.

Dersom utbygger ikke har noe kundeforhold til en strømleverandør fra før av

Dersom utbygger ikke har noe kundeforhold til en strømleverandør fra før av, er det viktig at utbygger velger seg en strømleverandør. Inntil dette er på plass vil utbygger ligge på Norgesnett sin leveringsplikt. Leveringspliktig strømleveranse er kun ment som en midlertidig ordning til du har skaffet deg en strømleverandør. Prisen på leveringspliktig strømleveranse er regulert av Norges vassdrag- og energidirektorat (NVE). De første seks ukene er prisen lik områdeprisen på Nord Pool Spot pluss 5,00 øre/kWh eks. mva. Prisen inkluderer også kostnader ved elsertifikat. Etter de første seks uker har ditt nettselskap: Norgesnett AS en pris på leveringspliktig leveranse lik: Spot pluss 20 øre/kWh påslag eks. mva.

Prisnivået på leveringspliktig strøm er vesentlig dyrere enn det kraftleverandørene i strømmarkedet kan tilby.

Når ny kunde er klar til å overta boligen/lokalene

Når ny kunde er klar til å overta boligen/lokalene, er det viktig at utbyggeren sier opp sitt abonnement. Oppsigelse gjøres med 14 dagers varsel til utbyggerens strømleverandør. Samtidig må utbyggeren informere ny kunde om at de må henvende seg til en strømleverandør for å få opprettet nettleieabonnement og strømleveranse. Tidligere praksis var at utbyggerne bestilte dette på vegne av ny kunde.

Dersom ny kunde ikke er registrert på anlegget (anleggsovertakelse) etter oppsigelse, blir anlegget stengt.

Dette er en regel bestemt av myndighetene. Elhub aksepterer ikke anlegg med forbruk uten kundeforhold.

Skulle utbyggeren av en eller annen grunn glemme å si opp sitt kundeforhold, og det er meningen at en ny kunde skulle overtatt anlegget tilbake i tid, nevner vi at anleggsovertakelse maksimum kan beregnes 30 dager tilbake i tid. Er det mer enn 30 dager siden anlegget skulle vært overført må utbygger og ny kunde gjøre opp seg imellom.

Du vil fortsatt ha mulighet til å benytte min side hos Norgesnett. Her vil du finne nettleiefakturaer samt informasjon om målepunkt. Du trenger kundenummer og MålepunktID for å opprette bruker på min side.

Ved innføringen av Elhub er det strømleverandørene som skal holde din kontaktinformasjon oppdatert. Dette betyr i praksis at våre kunder ikke kan oppdatere kontaktinformasjon på Min Side hos Norgesnett, men henvende seg til sin strømleverandør.

Ser du feil i kontaktinformasjonen kontakter du din strømleverandør og ber denne rette feilen.

En del av vår kunder opplever å ikke motta fakturaen sin og at den sendes til feil adresse.

Etter at vi i februar fikk et nytt sentralt datasystem for alle strømmålere i Norge, er det strømleverandøren din som er ansvarlig for at du er registrert med korrekt adresse. Når du endrer adresse må du gi strømleverandøren din beskjed. Norgesnett får din adresse fra din strømleverandør via Elhub.

Vi i Norgesnett får mange faktura i retur. Det samme gjelder annen informasjon vi sender deg som angår din strømmåler.
Post som ikke kommer fram er ikke noe vi ønsker og for at du skal unngå å få unødige inkassosaker, vær snill å sjekk hos din strømleverandør, at du er registrert med korrekt e-post- og postadresse.

Unntaket for oppdatering av adresse hos strømleverandør er i de tilfeller der du ligger på ventetariff (leveringspliktig strøm). Dette betyr at du ikke har en ordinær strømleverandør, men at det er Norgesnett som selger deg dyr strøm.

Du finner informasjon på våre hjemmesider eller du kontakter oss vedrørende
– bygge nytt/knytte nybygg til strømnettet (gjennom din installatør)
– endre/øke effekten på det elektriske anlegget (gjennom din installatør)
– endre fra 1-fase til 3-fase (gjennom din installatør)
– legge om fra luft til kabel med og uten økning av overbelastningsvern (gjennom din installatør dersom inntaket må bygges om)
– legge om/flytte eksisterende nett
– levere rivemelding
– du er ny kunde som skal overta et anlegg som er stengt
– sjekke forbruket du har hatt hos en tidligere strømleverandør (hvis du har byttet i det siste)
– sjekke forbruket for perioder der du ikke har hatt strømleverandør
– spørre om noe knyttet til opphørsfaktura for nettleie
– melde fra om farlige forhold i nettet
– melde fra om eller sjekke status på strømbrudd
– DLE, det lokale eltilsyn

Vi anbefaler bruk av vårt kontaktskjema.

Kunder som skal skifte leverandør må gi melding om dette til ny strømleverandør. Strømleverandør finner du på www.strompris.no

Det blir dyrt!
Nettselskapene har lovpålagt leveringsplikt av kraft til kunder som står uten avtale med en ordinær strømleverandør. Dette er for nettselskapet en midlertidig løsning for de som blir uten aktiv leverandør. Dersom Norgesnett kommer i en leveringssituasjon vil vi gi melding om dette og be deg som kunde om å ta kontakt med en strømleverandør så snart som mulig.

Dersom en kunde er uten kraftleverandør, har Norgesnett AS plikt til å levere kraft, men da til en høyere pris.
Dette er en midlertidig løsning for de som blir uten aktiv kraftleverandør. Disse kundene oppfordres til å skaffe seg en ordinær kraftleverandør.

Kundene finner strømleverandører her:

strompris.no på www.forbrukerradet.no.

Pris leveringspliktig kraft

 

Kraftpris de første 6 uker er lik områdepris på Nord Pool Spot + 5 øre/kWh i påslag, eks mva.

Etter 6 uker stiger prisen på denne leveringspliktige kraften betydelig; Nord Pool Spot + 20 øre/kWh eks mva.

Enkelte kunder får ikke avtale med strømleverandører av forskjellig grunner. Du vil da ha anledning til å sende bestilling direkte til oss og blir registrert med leveringspliktig strømleveranse. Prisen på denne strømmen er vesentlig høyere enn prisene strømleverandørene tilbyr.

Bestillingsskjema

Er du på leveringsplikt og skal flytte, kan du sende oppsigelsen direkte til oss.

Oppsigelsesskjema

Oppsigelse ukjent innflytter

 

Elhub er et sentralt IT-system som skal sørge for at en rekke prosesser i skjæringspunktet mellom nettselskapene og strømleverandørene gjøres raskere og tryggere enn før 18. februar 2019. Systemet driftes av Statnett på oppdrag fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

Et viktig poeng med Elhub er at leverandørbytter går raskere i fremtiden. I det gamle systemet kan dette ta opp mot syv dager, men det nye systemet kan redusere dette helt ned til én-to dager, ifølge NVE.

Etter den 18. februar 2019 skal kunden kun henvende seg til sin strømleverandør i forbindelse med flytting og leverandørbytter, ettersom Elhub vil være grensesnittet i stedet for hvert enkelt nettselskap.

Elhub Web Plugin (Plugin) er den delen av Elhub hvor kunden får tilgang til egen informasjon, via markedsaktørenes hjemmesider.
I Plugin finner kunden alle egne målepunkter med tilhørende måleverdier og kontrakter. I tillegg finnes oversikt over tilganger, behandle tilganger og styring av lagringsperiode for måleverdier. Det er kun kunden som kan se og endre informasjon gjennom Plugin.
Det er kun kunden som også kan gi aktører tilgang til kundeopplysninger om seg selv.
Dette utfører kunden i Plugin:

Plugin

Elhub Web Plugin (Plugin) er den delen av Elhub hvor kunden får tilgang til egen informasjon, via markedsaktørenes hjemmesider.
I Plugin finner kunden alle egne målepunkter med tilhørende måleverdier og kontrakter. I tillegg finnes oversikt over tilganger, behandle tilganger og styring av lagringsperiode for måleverdier. Det er kun kunden som kan se og endre informasjon gjennom Plugin.
Det er kun kunden som også kan gi aktører tilgang til kundeopplysninger om seg selv.
Dette utfører kunden i Plugin:

Plugin

*Klage på leveringskvalitet

*Klage på leverandørskifte, måling og avregning

*Klage på nettleie og anleggsbidrag

  • Forhold ved inngåelse av avtaler og om avtalevilkårene er oppfylt
  • Gjennomføring av leverandørbytter
  • Spørsmål om strømforbruket er korrekt og om mulig feil ved måleutstyret, samt stipulering og fakturering av kraftleveranse
  • Fakturering av nettleie
  • Spørsmål om leveringsplikt
  • Stenging
  • Ansvarsforhold i forbindelse med avbrudd og spenningsvariasjoner hvor kunden har hatt økonomisk tap eller fått skade på elektrisk utstyr
  • Tilknytningsavgift til strømnettet
  • Anleggsbidrag
  • Fremføring og plassering av strømnett, stolper og trafoer

Norgesnett har adgang til kontrollavlesing, og til å kreve gebyr for manuell avlesing av automatiske målere uten aktiv kommunikasjonsmodul.
Dette følger av regelverket til myndighetene.

Myndigheten har i forskrifts form vedtatt gebyr (tariff for ikke automatisk avlesning):

Fra den 01.02.2021 er dette regulert av Reguleringsmyndigheten for energi (RME)
i forskrift om kontroll av nettvirksomhet § 17-9:

17-9. Tariff for ikke-fjernavleste måleverdier
Nettselskapet kan fastsette tariff til dekning av merkostnader ved å håndtere og
kontrollere måleverdiene for kunder som ikke har fjernavlest måler.
Dette gjelder kun der manglende fjernavlesing skyldes forhold på kundens side.
Tariff for ikke-fjernavleste måleverdier settes til 1500 kroner eksklusiv merverdiavgift per år

For våre berørte kunder betyr dette at det 01.04.2021 settes tariff for ikke automatisk avlesning til kr. 1500 ekskl. mva (kr. 1875 inkl. mva) per år.

Det er ikke et krav at Norgesnett må foreta kontrollavlesning. Kontrollavlesning hos kunden
vil allikevel bli gjennomført der innrapportering av måleravlesninger mangler over tid.
Kontrollavlesning kan også bli utført etter regelmessig intervall eller når nettselskapet ser et behov for dette.

Avgifter på nettleien 2021

Forbruksavgift fra 01.01.21: 16,69 øre/kWh ekskl. mva (20,8625 øre/kWh inkl. mva)

Det er redusert avgift for elektrisk kraft som leveres til industri- og bergverksproduksjon
(0,546 øre/kWh ekskl. mva)
Mer informasjon er å finne på Skatteetatens internettsider; www.skatteetaten.no
Norgesnett AS må motta skriftlig dokumentasjon fra kunden på at anlegget skal ha redusert avgift.

Lovpålagt innbetaling til energifondet (ENOVA) for privatkunder:
1 øre/kWh ekskl. mva (1,25 øre/kWh inkl. mva). Innbetalingen er inkludert i energileddene.

Lovpålagt innbetaling til energifondet (ENOVA) for næringskunder:
kr. 800 pr. år ekskl. mva. pr. målepunkt-ID. Innbetalingen er inkludert i fastleddene.

Mva: 25%

Timesverdi er gjennomsnittet av ditt effektforbruk i en time.
Bruker du 5kW i en halv time, blir ditt timesforbruk 2,5kW og omregnet til energiforbruk blir dette 2,5kWh.
Bruker du 10 kW i 10 min tilsvarer dette en timesverdi på 1,67kW og et energiforbruk på 1,67kWh.
Bruker du de samme 10kW i en time tilsvarer dette en timesverdi på 10kW og et energiforbruk på 10kWh.
Formelen er: effekten på enheten (panelovn, elbillader, vaskemaskin osv) som bruker strøm dividert på 60 og deretter multiplisert med antall minutter apparatet trekker strøm.

Det er gjennomsnittet av de tre timene med høyest timesverdi som defineres som maksimaltimen og som blir avregnet hver mnd.

Avgifter på nettleien 2021

Forbruksavgift fra 01.01.21: 16,69 øre/kWh ekskl. mva (20,8625 øre/kWh inkl. mva)

Det er redusert avgift for elektrisk kraft som leveres til industri- og bergverksproduksjon
(0,546 øre/kWh ekskl. mva)
Mer informasjon er å finne på Skatteetatens internettsider; www.skatteetaten.no
Norgesnett AS må motta skriftlig dokumentasjon fra kunden på at anlegget skal ha redusert avgift.

Lovpålagt innbetaling til energifondet (ENOVA) for privatkunder:
1 øre/kWh ekskl. mva (1,25 øre/kWh inkl. mva). Innbetalingen er inkludert i energileddene.

Lovpålagt innbetaling til energifondet (ENOVA) for næringskunder:
Kr. 800 pr. år ekskl. mva. pr. målepunkt-ID. Innbetalingen er inkludert i fastleddene.

Mva: 25%

Vinter (nov – april): – 3,40 øre/kWh
Sommer (mai – okt): – 2,81 øre/kWh

Vinter (nov – april): – 2,18 øre/kWh
Sommer (mai – okt): – 1,67 øre/kWh

Vinter (nov – april): – 1,50 øre/kWh
Sommer (mai – okt): – 0,60 øre/kWh

For året 2021 er det forventet at denne elsertifikatordningen vil medføre en ekstra kostnad på 5,95 øre/kWh inkl. mva. For en kunde med et årsforbruk på 20 000 kWh, vil merkostnaden i 2021 utgjøre 1190 kroner inkl. mva.

Nettselskapene er ansvarlig for å kjøpe elsertifikater for strøm som leveres til kunder som omfattes av ordningen med leveringsplikt. Elsertifikatprisen er dermed inkludert i prisen som er oppgitt for den leveringspliktige strømmen.

Norgesnett anbefaler at anlegget kontrolleres av et godkjent elektriker-firma før anlegget gjenåpnes. Det elektriske anlegget er eier/brukers ansvar.

Se utdrag fra Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg: https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1998-11-06-1060
§ 9.Ansvar – Hvem forskriften retter seg mot

Selv om anlegget er stengt, henger dette på et strømnett og kabel/ledning til boligen/hytta som skal vedlikeholdes. Nettleien går med til drift, vedlikehold, raperasjoner mm. Dette er helt uavhengig av om det går strøm i ledningene eller ikke. Det vil være urimelig at de andre kundene i nettet skal betale denne kostnaden.
Videre er administrasjonskostnadene høyere for anlegg som skal stenges/åpnes oftere enn andre anlegg.

Har du kontaktet vårt kundesenter tidlig på dagen, pleier dette å gå bra.

Du kontakter vårt kundesenter.

Kraftpris de første 6 uker er lik områdepris på Nord Pool Spot + 5 øre/kWh i påslag, eks mva.

Etter 6 uker stiger prisen på denne leveringspliktige kraften betydelig; Nord Pool Spot + 20 øre/kWh eks mva.

Publisert på sidene til NVE – RME 22.10.2015 , sist oppdatert 16.06.2021
 

Måling av forbruk til veilys

All kraft som en kunde tar ut fra nettet skal i utgangspunktet måles. Dette gjelder uavhengig av hva kraften brukes til. RME anser det som viktig for å kunne sikre en effektiv kraftomsetning at alle sluttbrukere, inkludert små installasjoner, blir målt etter faktisk forbruk. Den eneste måten å fastsette faktisk energiforbruk på er med egne målere i grensesnittet mellom nettselskapenes nett og kundenes anlegg.

Avregning av kunder basert på faktisk målt energiforbruk vil gjøre kunden ansvarlig for eget energiforbruk, og bidra til å synliggjøre effekten av tiltak som reduserer energiforbruket fullt ut. Alle nettselskap er derfor ansvarlige for å måle hvor mye kraft som tas ut og mates inn av sitt nett og avregne alle kunder basert på målte verdier. Dette gjelder uavhengig av forbrukets størrelse. Alle nye tilknytninger til nettet skal måles av nettselskapet og avregnes etter faktisk forbruk.

For enkelte tilknytningspunkt vil det være hensiktsmessig å finne alternative måter å fastsette en kundes energiforbruk på, dersom kostnader ved målerinstallasjon og tilrettelegging blir urimelig store i forhold til det faktiske forbruket. RME har i vedtak vedrørende måling av umålte veilysanlegg gitt en viss fleksibilitet i forhold til kravene til måling og omlegging av eksisterende umålte anlegg. I tilfeller der oppføring av målere vil medføre så store kostnader at det må anses som samfunnsmessig lite rasjonelt, kan nettselskap anslå forbruket. I motsatt fall er nettselskapet forpliktet til å måle og avregne anlegget.

Det vil være nettselskapets oppgave å vurdere krav om måling i hvert enkelt tilfelle. Hvorvidt kostnadene blir urimelig store må vurderes i hvert enkelt tilknytningspunkt på bakgrunn av kostnadene ved målerinstallasjon, ombygging av anlegget og forbruket i tilknytningspunktet. Et krav fra nettselskapet om tilrettelegging av måling i eksisterende umålte anlegg, må sees i forhold til en eventuell helhetlig ombygging av slike anlegg for å sikre en kostnadseffektiv overgang til et korrekt måleregime. 

Områdekonsesjonær skal dekke kostnadene ved innkjøp, montering og drift av måler, mens kostnader ved tiltak i veilysinstallasjoner som er nødvendige for å muliggjøre måling dekkes av veilyseieren. Nettselskapet har anledning til å kreve at eier av veilysanlegget dekker kostnader ved tilrettelegging av anlegget for måling, i samsvar med kontrollforskriften § 13-1 bokstav c), som stiller krav om ikke-diskriminerende og objektive vilkår for tilknytning. Dette er i tråd med fast praksis om at eieren av en elektrisk installasjon dekker kostnadene som oppstår i denne installasjonen. Dersom det er snakk om et nytt anlegg som må tilknyttes nettet, kan nettselskapet avkreve et anleggsbidrag for å dekke nødvendige anleggskostnader.

Kundens egne målere i eksisterende veilysanlegg skal kunne benyttes når dette anses å medføre en økt verdi for samfunnet. Etter RMEs oppfatning bør en som hovedregel holde fast ved etablert praksis om at målerne er nettselskapenes ansvar. RME vil i utgangspunktet likevel ikke avvise at det i enkelte tilfeller kan være aktuelt å åpne for andre løsninger når dette måtte innebære klare samfunnsøkonomiske gevinster. Det må forutsettes at økte kostnader for nettselskapene, som følge av at det gis særlige vilkår for enkelte kunder, også må dekkes av kunden gjennom en engangsavgift. For øvrig må det understrekes at det må stilles samme nøyaktighetskrav til alle målere uavhengig av hvem som eier og er ansvarlig for målerne. I praksis innebærer dette at Justervesenets sine krav til typegodkjenning og brukskontroll må oppfylles.

I tilfeller der tilrettelegging og installasjon av målere vil medføre uforholdsmessig store kostnader, vil det være behov for å gjøre et anslag av forbruk i umålte veilysanlegg. Anslag av forbruk skal gjøres på bakgrunn av en best mulig beregning av forbruk på bakgrunn av tilgjengelig datamateriale. Hvert enkelt fritak fra måling skal vurderes individuelt, det vil si pr veilysinstallasjon.

Det skal installeres målere på nye veilysanlegg, mens installering av målere i umålte eksisterende anlegg kan sees i sammenheng med innføringen av AMS. RME ønsker i utgangspunktet en restriktiv praksis mht. å unnta målepunkter fra installasjon av AMS, men også på dette punktet er et vilkår for å gjøre unntak at kostnadene ved å installere AMS vurderes å være urimelig store i forhold til de gevinster som kan oppnås ved installasjon. Videre har nettselskapene ikke plikt til å installere AMS dersom forbruket i målepunktet er svært lavt og forutsigbart, og når installasjonen er til vesentlig og dokumenterbar ulempe for sluttbruker, jf. nye § 4-1 i Forskrift om endring av forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester. Dersom nettselskap og sluttbruker er uenig om installasjon av AMS, kan saken fremlegges RME til avgjørelse.

Tariffering av veilys

Tariffer skal minimum bestå av et bruksavhengig ledd og et fastledd i henhold til kontrollforskriften § 13-2. Tariffer skal videre være referert tilknytningspunktet. Dette innebærer at veilyskundene skal tarifferes basert på måling i grensesnittet mellom veilysnettet og det ordinære overføringsnettet. Dette medfører videre at veilyskundene skal bli tariffert ett fastledd pr tilknytningspunkt/målepunkt.

I tilfeller der anleggene ikke måles skal det registreres ett abonnement per veilyseier eller per nettstasjon som tilknytter det umålte veilysanlegget.

Norgesnett har hjemmel for å forlange alt umålt målt. Det ligger i kortene at dette vil bety kostnader for eierne av de umålte elektriske anlegg.
På bakgrunn av hva NVE skriver om veilys, anbefales at veilyseierne kartlegger sine veilysanlegg rimelig fort. Dette for å få en oversikt over mengde umålt forbruk.
Deretter, med bakgrunn i direktivene fra NVE, bestemmes hvilke veilysanlegg som skal utstyres med måling. Som nevnt over, hovedtyngden av AMS målerne vil bli montert i 2016 og 2017.
Frist satt av myndighetene for ferdigstillelse av AMS utrullingen er innen den 01.01.2019.

Veilyseiere bør kartlegge følgende:
Kart med lampepunkter inntegnet
Effekt pr. lampepunkt
Hvor veilyset forsynes fra (innmatning/forsynende kurs)
Hvilken trafokrets veilyset ligger på
Anleggsnavn/Stedsnavn

NVE har presisert at det er veilyseier som har dokumentasjonskravet:

I en overgangsperiode, eller når installering av målere medfører en urimelig kostnad, er det behov for å kunne anslå forbruk i umålte veilysanlegg på en hensiktsmessig måte.
Departementet deler NVEs oppfatning om at veilyseierne selv har et ansvar for å kartlegge egne anlegg. Departementet anser det ikke som nettselskapenes ansvar å kartlegge faktisk forbruk i andres umålte anlegg.

Alle veilyseiere/eiere av andre elektriske installasjoner skal signere avtale om
«Grensesnitt ved fellesføring av lavspenningsanlegg med forskjellige eiere/parter på samme masterekke»

Dette er et myndighetskrav (DSB)

I en god del nettstasjoner (trafokiosker og arrangement), er det installert veilysanlegg
(tennskap, kontaktorer, veilyskurser etc).
Der nettstasjoner skal ombygges av Norgesnett, må eier av veilysanlegg holde flyttekostnaden utenfor nettstasjonen. Typisk eier i slike tilfeller er kommune eller Statens vegvesen. Norgesnett holder måler og målermontasje, veilyseier har kostnadene for tilførsel/stikkledning, veilysskap og alt annet veilysteknisk.

Er disse anleggene umålte, skal det etableres måling.
Den som overdrar eller ny eier må betale alle kostnader inkl målerkostnader.

Anlegg som overdras/skilles ut tas ikke ut av effektregisteret til Norgesnett før måling er etablert evt. demontert. Veilyseier må stå for demonteringskostnaden.

Arbeider med måleretablering skal meldes av installatør og vanlige tilknytningsregler gjelder.

Grunnregel er at den som ønsker å overta et veilysanlegg fra kommunen eller andre veilyseiere, vil få tillatelse til dette, dersom det etableres måling. Dette uansett lampeantall.
Dette betyr tilførsel fra forsyningsnettet til skap, måler, og deretter forsyning av veilyset. I tillegg må kunden skive under på grensesnittavtale . Her må kunden eller den som gir fra seg veilysanlegget holde målerkostnadene, da anlegget blir å betrakte som et «nyanlegg».
Skapet skal være frittstående og bakkemontert.

I utgangspunktet vil Norgesnett ikke gi tillatelse til at private anlegg i nettselskapet sine master henger sammen med husinstallasjoner/andre bygginstallasjoner.

Anlegg som overdras/skilles ut tas ikke ut av effektregisteret til Norgesnett før måling er etablert evt. demontert. Veilyseier må stå for demonteringskostnaden.

Arbeider med utskillelse skal meldes av installatør og vanlige tilknytningsregler gjelder.

Der eksisterende umålte anlegg skal bygges om av anleggseier, skal måling etableres som en del av ombyggingen.
Norgesnett tar kostnaden for måler og målermontasje i de tilfellene der Norgesnett har forlangt måling.
Anleggseier har de resterende kostnader inkl tilførsel/stikkledning.
Planlagte omgjøringsarbeider skal meldes av installatør og vanlige tilknytningsregler gjelder.

Det etableres måling uansett forbruk og bruk. I følge NVE er det ikke hjemmel for å kjøre definerte grenser for hva som skal måles/ikke måles. Forskriftene sier at alt skal måles.
Installasjonene skal meldes av installatør og vanlige tilknytningsregler gjelder.

Fellesføring er når veilys, veilysledninger og forsyningsnettet til Norgesnett henger i samme master.

Det skal foreligge skriftlig fellesføringsavtale mellom veilyseiere og Norgesnett.

Avtalen definerer grensesnitt i mastene og hvilket ansvar partene har.

Alle veilysanlegg skal meldes som en ordinær installasjon. Dette skal derfor gjøres av installatører eller elektroentreprenører.

Veilys skal måles.

Veilysanlegg skal primært installeres på egne master eid av utbygger/kunde.
I tillegg til mastene, vil utbygger/kunde være eier av alt gatelysteknisk, samt ha vedlikeholdsansvaret for dette. Gatelysteknisk er armaturer, lamper, strømtilførselsledninger, sikringer, fotoceller, skap med eller uten måler og sikringer med mer.
Unntaksvis tillates installasjon av veilysanlegg i nettselskapets master, uten at eieforholdet endres av den grunn. I slike tilfeller skal forskriftsbestemt driftsavtale i fellesføringsanlegg skriftlig inngås mellom kunde og nettselskap.

Kommunen eier det meste av veilys. Langs fylkesveiene er det fylkene som er eier. Mens langs riksveier står Statens vegvesen som eier.
Andre veilyseiere er veilag, borettslag, private mm

Per i dag kan produksjonen kun trekkes fra på fellesmåleren til boligselskapet (gitt at produksjonsanlegget er tilkoblet i dette punktet), og kommer dermed beboerne kun til gode i form av lavere felles strømkostnader.

Det er planlagt at Elhub i fremtiden skal ha en løsning som gjør at boligselskapets produksjon kan bli fellesavregnet og fordelt på alle strømkundene, men tidspunkt for innføringen av dette er ukjent. Denne løsningen sikrer at sluttbrukere i boligselskaper blir målt og avregnet hver for seg, samtidig som de får alle fordelene av å være plusskunder.

Etter at et produksjonsanlegg er installert skal installatøren sende en ferdigmelding til Norgesnett. Når ferdigmeldingen er innsendt fra installatøren, kan det ta opp mot 10 dager før ferdigmeldingen er godkjent av Norgesnett, avhengig av pågangen.

Når ferdigmeldingen er godkjent sendes det en ordre om kontraktsendring om å bli plusskunde. For å aktivere et målepunkt for produksjonsmåling og -rapportering må det opprettes en produksjonskode som blir sendt til Elhub, og som blir gyldig fra dagens dato. Fra den samme datoen blir målepunktet endret til kombinasjonsmålepunkt og produksjon skal bli tilgjengelig på MinSide (gul strek i grafen). Bekreftelse på plusskundeforholdet blir sendt per epost når kontrakten er endret til “Plusskunde”.

Dersom produksjonsserien ikke blir synlig på din MinSide i løpet av 30 dager, og installatøren din har bekreftet at ferdigmelding er innsendt, benytt gjerne kontaktskjema for å kontakte oss.

En prosess med etablering av eget produksjonsanlegg skal foregå i denne rekkefølgen:

1. Kunde tar kontakt med installatør/leverandør av produksjonsanlegg.

2. Installatør sender forhåndsmelding til Norgesnett. Denne skal inneholde teknisk informasjon om produksjonsanlegget til plusskunden og en erklæring som er signert av installatør/leverandør av produksjonsanlegget (se egen side om plusskunder for installatører for skjema og krav, siden er linket til på toppen av denne siden).

3. Norgesnett godkjenner installatørens forhåndsmelding.

4. Etter at forhåndsmelding er godkjent av Norgesnett kan installatør utføre installasjon av produksjonsanlegg hos kunden.

5. Installatør sender deretter ferdigmelding til Norgesnett.

6. Norgesnett godkjenner ferdigmeldingen og registrerer kunden som Plusskunde i våre systemer. Deretter blir en bekreftelse på plusskundeforholdet automatisk sendt til kunden per epost (som oppgitt på kundens Min Side hos kraftleverandøren).

7. Kunden kan sende søknad om «Tilskudd for el-produksjon» til Enova og vedlegge bekreftelsen fra Norgesnett.

For å kunne levere kraft ut på nettet, må du velge en kraftleverandør som er villig til å kjøpe overskuddskraft når du produserer mer enn du forbruker, og å levere kraft i perioder hvor egenproduksjonen ikke dekker forbruket. Plusskunder bes derfor om å velge en kraftleverandør som tilbyr plusskundeavtaler for kjøp av overskuddsstrøm. Dersom plusskunden velger en kraftleverandør som ikke kjøper overskuddsstrøm vil kunden bli satt på leveringsplikt hos nettselskapet på både forbruk og produksjon.

I de timene hvor plusskundens anlegg produserer mer strøm enn kunden forbruker, så vil Norgesnett godtgjøre plusskunden for forminsket tap i det lokale strømnettet. Dette kalles en marginaltapssats. Som regel vil denne satsen være negativ, ettersom det er bra for strømnettet med lokal produksjon.

Mer detaljer rundt denne godtgjørelsen for plusskunder og satsene i de forskjellige nettområdene kan leses om på denne siden.

Kostnader til installasjon av produksjonsanlegg hos kunden er det kunden selv som må stå for i sin helhet. Norgesnett utfører og dekker kostnader for utskifting av strømmåler. Hvis produksjonen utløser investeringsbehov i omkringliggende nett kan det bli behov for å fakturere kunden et anleggsbidrag (dersom kunden ønsker å produsere mer enn sitt overbelastningsvern tillater)..

En andel av kostnadene for installasjon av produksjonsanlegget kan dekkes ved å søke Enova om «Tilskudd for el-produksjon». Når plusskundeforholdet er registrert i våre systemer vil kunden få tilsendt en plusskundebekreftelse per epost som kan vedlegges søknaden til Enova.

Enkelte kommuner har også egne tilskuddsordninger for etablering av solceller hos kunder, undersøk din kommune.

Norgesnett plikter å tilby plusskundeordning etter NVEs krav, og må legge til rette for at alle kunder kan få bli plusskunde om de ønsker det. Dette gjelder ift. lik behandling av alle henvendelser, målerbytte for Norgesnett sin regning, og omregistrering av kunden til plusskunde.

Plusskunder skal ha samme kraftleverandør for forbruk og produksjon etter beslutning fra NVE (Norges Vasdrags- og Energidirektorat) og Elhub. Plusskunder bes derfor om å velge en kraftleverandør som tilbyr plusskundeavtaler for kjøp av overskuddsstrøm. Dersom plusskunden velger en kraftleverandør som ikke kjøper overskuddsstrøm, vil kunden bli satt på leveringsplikt hos nettselskapet på både forbruk og produksjon.

En kunde har rett til å få etablere produksjon hos seg og dermed bli plusskunde, men må følge de tekniske kravene for produksjonen som Norgesnett stiller. Hvis produksjonen utløser investeringsbehov i omkringliggende nett kan det bli behov for å fakturere kunden et anleggsbidrag.

Norgesnett anser sin standard tilknytningsavtale som gjeldende for plusskunder på lik linje med øvrige kunder, og lager ingen skriftlig avtale om plusskundeordning med enkeltkunder. Bekreftelse på plusskundeforhold vil bli utsendt per epost til kunde (som oppgitt på kundeprofil hos kraftleverandør) når kunden er etablert som plusskunde i våre systemer.

Som produsent av elektrisk energi med innmating på strømnettet følger det krav fra NVE. Ved å oppfylle definisjonen til plusskunde, kan man få fritak fra enkelte av disse. Man plikter likevel å ha timesmåling med fjernavlesning aktivt.

Hvis du som kunde ønsker å starte opp med produksjon selv og bli plusskunde, må du kontakte Norgesnett (ditt nettselskap). Dette gjøres via installatør når forhåndsmeldingen sendes inn (se beskrivelse av prosess i avsnitt «Hvordan bli plusskunde?»). Kunde/installatør plikter også å følge Norgesnett sine tekniske krav for installasjon av produksjonsanlegg hos kunder i våre nettområder (se egen side om plusskunder for installatører som er linket til på toppen av siden).

For å kunne levere kraft ut på nettet må du velge en kraftleverandør som er villig til å kjøpe overskuddskraft når du produserer mer enn du forbruker, og å levere kraft i perioder hvor egenproduksjonen ikke dekker forbruket. Dersom plusskunden velger en kraftleverandør som ikke kjøper overskuddsstrøm, vil kunden bli satt på leveringsplikt av nettselskapet på både forbruk og produksjon. Registrerte kraftleverandører i leveringsområdet til Norgesnett med plusskundeavtale skal være merket med «Ja» under kolonnen «Avregner plusskunder» i dokumentet linket til i høyre marg. Vi anbefaler at du kontakter kraftleverandøren for å bekrefte at det stemmer, da vi ikke kan garantere at kraftleverandørene har oppdatert listen. Du kan også undersøke med andre kraftleverandører om de tilbyr plusskundeavtale.

Våre nåværende plusskunder har flere ulike årsaker til at de ønsket å starte opp med egen produksjon. For eksempel ønsker de:

• å bidra med grønn energi i det norske strømnettet.
• å produsere sin egen strøm og selge overskuddet.
• lavere strømregninger ved å minske forbruket sitt gjennom produksjon.
• teknologisk interesse av å ha solceller, vindmøller eller vannmøller installert bak eget målepunkt.

Forbruksavgift fra 01.01.21: 16,69 øre/kWh ekskl. mva (20,8625 øre/kWh inkl. mva)

Det er redusert avgift, 0,546 øre/kWh ekskl. mva for elektrisk kraft som leveres:

• til industri- og bergverksproduksjon
• til produksjon av fjernvarme
• datasentre med uttak over 0,5 MW
• til skip i næring

 

Det er fritak på kraft levert til:

• visse kraftintensive prosesser
• veksthusnæringen

 

Norgesnett AS har ansvar for å kreve inn forbruksavgift på elektrisk kraft på vegne av Skattedirektoratet.
Mer informasjon er å finne på Skatteetatens internettsider; www.skatteetaten.no

Norgesnett AS må motta skriftlig dokumentasjon (egenerklæring) fra kunden på at anlegget skal ha redusert avgift eller være fritatt for avgift.

Lovpålagt innbetaling til energifondet (ENOVA) for privatkunder:
1 øre/kWh ekskl. mva (1,25 øre/kWh inkl. mva). Innbetalingen er inkludert i energileddene.

Lovpålagt innbetaling til energifondet (ENOVA) for næringskunder:
kr. 800 pr. år ekskl. mva. pr. målepunkt-ID. Innbetalingen er inkludert i fastleddene.

Mva: 25%

Norgesnett har adgang til kontrollavlesing, og til å kreve gebyr for manuell avlesing av automatiske målere uten aktiv kommunikasjonsmodul. Dette følger av regelverket til myndighetene.
Myndigheten har i forskrifts form vedtatt gebyr (tariff for ikke automatisk avlesning):

Fra den 01.02.2021 er dette regulert av Reguleringsmyndigheten for energi (RME)
i forskrift om kontroll av nettvirksomhet § 17-9:

17-9. Tariff for ikke-fjernavleste måleverdier
Nettselskapet kan fastsette tariff til dekning av merkostnader ved å håndtere og
kontrollere måleverdiene for kunder som ikke har fjernavlest måler.
Dette gjelder kun der manglende fjernavlesing skyldes forhold på kundens side.
Tariff for ikke-fjernavleste måleverdier settes til 1500 kroner eksklusiv merverdiavgift per år

For våre berørte kunder betyr dette at det 01.04.2021 settes tariff for ikke automatisk avlesning til kr. 1500 ekskl. mva (kr. 1875 inkl. mva) per år.

Det er ikke et krav at Norgesnett må foreta kontrollavlesning. Kontrollavlesning hos kunden
vil allikevel bli gjennomført der innrapportering av måleravlesninger mangler over tid.
Kontrollavlesning kan også bli utført etter regelmessig intervall eller når nettselskapet ser et behov for dette.

Reaktiv effekt reduserer overføringskapasiteten i nettet og øker samtidig tapene i nettet.

For uttak under 50kW kreves ikke gebyr for reaktiv effekt. Når uttaket av aktiv effekt er over 50kW og den reaktive effekt overstiger 33% (effektfaktor under 0,95), kan Norgesnett kreve at kunden bedrer anleggets effektfaktor.

Kunden kan alternativt velge å betale for det overskytende uttak av reaktiv effekt med et gebyr på 38 kr/kVAr/mnd.

Typisk forbruk som trekker reaktiv effekt ut av forsyningsnettet: motorer, induksjonsovner, sveising, lysbueovner, transformatorer, fluoriserende lamper mm

Maksimaltimen er avregningsgrunnlaget for effektavregningen. Maksimaltimen defineres som gjennomsnittet av de tre høyeste målte timeverdiene i måneden. Dette er timene det brukes mest strøm.
De tre høyeste målte timeverdiene må være på forskjellige dager.

Forbruksavgift fra 01.01.21: 16,69 øre/kWh ekskl. mva (20,8625 øre/kWh inkl. mva)

Det er redusert avgift, 0,546 øre/kWh ekskl. mva for elektrisk kraft som leveres:

• til industri- og bergverksproduksjon
• til produksjon av fjernvarme
• datasentre med uttak over 0,5 MW
• til skip i næring

 

Det er fritak på kraft levert til:

• visse kraftintensive prosesser
• veksthusnæringen

Norgesnett AS har ansvar for å kreve inn forbruksavgift på elektrisk kraft på vegne av Skattedirektoratet.
Mer informasjon er å finne på Skatteetatens internettsider; www.skatteetaten.no

Norgesnett AS må motta skriftlig dokumentasjon (egenerklæring) fra kunden på at anlegget skal ha redusert avgift eller være fritatt for avgift.

Lovpålagt innbetaling til energifondet (ENOVA) for privatkunder:
1 øre/kWh ekskl. mva (1,25 øre/kWh inkl. mva). Innbetalingen er inkludert i energileddene.

Lovpålagt innbetaling til energifondet (ENOVA) for næringskunder:
kr. 800 pr. år ekskl. mva. pr. målepunkt-ID. Innbetalingen er inkludert i fastleddene.

Mva: 25%

Reaktiv effekt reduserer overføringskapasiteten i nettet og øker samtidig tapene i nettet.

For uttak under 50kW kreves ikke gebyr for reaktiv effekt. Når uttaket av aktiv effekt er over 50kW og den reaktive effekt overstiger 33% (effektfaktor under 0,95), kan Norgesnett kreve at kunden bedrer anleggets effektfaktor.

Kunden kan alternativt velge å betale for det overskytende uttak av reaktiv effekt med et gebyr på 38 kr/kVAr/mnd.

Typisk forbruk som trekker reaktiv effekt ut av forsyningsnettet: motorer, induksjonsovner, sveising, lysbueovner, transformatorer, fluoriserende lamper mm

Grunnleggende vilkår for ”Fleksibelt forbruk” er at kundens anlegg når som helst kan kobles ut etter ordre fra nettselskapet innenfor tidsrammene 1,5t varsel eller momentant varsel.
Norgesnett har noen kunder med 1,5t varsel. Etter at ordningen «Fleksibelt forbruk med rett til redusert tariff» erstattet ordningen «Utkoblbart forbruk» gjelder:

• kunden må ha timesmåling

• minimum installert effekt på 200kW (230V og 400V)

• det tilbys kun momentan utkobling

• nettselskapet skal kunne fjernstyre utkoblingen

• kunden må til enhver tid gi nettselskapet
oppdatert informasjon om kontaktpersoner og måter å kontakte kunden på

• der kundene har høyspenningstilknytninger, skal det oversendes driftslederdokumentasjon

• kundene avregnes månedlig

 

Kunder som har fleksibel effekttariff avregnes for maksimaltimen.

Fleksibelt forbruk krever særskilt avtale: Kontakt vårt kundesenter for nærmere informasjon.

Kunder som senere vil gå over på prioritert overføring, vil bli vurdert i hvert tilfelle. Det er kapasitetsmessige forhold i nettet som vil avgjøre om dette lar seg gjøre eller ikke.
Kunden må dekke alle kostnader som oppstår i forbindelse med overgangen til prioritert overføring.

Forbruksavgift fra 01.01.21: 16,69 øre/kWh ekskl. mva (20,8625 øre/kWh inkl. mva)

Det er redusert avgift, 0,546 øre/kWh ekskl. mva for elektrisk kraft som leveres:

• til industri- og bergverksproduksjon
• til produksjon av fjernvarme
• datasentre med uttak over 0,5 MW
• til skip i næring

 

Det er fritak på kraft levert til:

• visse kraftintensive prosesser
• veksthusnæringen

Norgesnett AS har ansvar for å kreve inn forbruksavgift på elektrisk kraft på vegne av Skattedirektoratet.
Mer informasjon er å finne på Skatteetatens internettsider; www.skatteetaten.no

Norgesnett AS må motta skriftlig dokumentasjon (egenerklæring) fra kunden på at anlegget skal ha redusert avgift eller være fritatt for avgift.

Lovpålagt innbetaling til energifondet (ENOVA) for privatkunder:
1 øre/kWh ekskl. mva (1,25 øre/kWh inkl. mva). Innbetalingen er inkludert i energileddene.

Lovpålagt innbetaling til energifondet (ENOVA) for næringskunder:
kr. 800 pr. år ekskl. mva. pr. målepunkt-ID. Innbetalingen er inkludert i fastleddene.

Mva: 25%

Når hovedsikringen på det elektriske anlegget blir slått av, mister Norgesnett kontakten med den automatiske strømmåleren.

Ved manglende kontakt med måleren, vil avregningssystemet stipulere strømforbruk ut i fra forventet årsforbruk.


Ønsker du å slå av strømtilførselen, anbefaler vi at du lar hovedsikringen stå, og legger ut kurssikringene.
På den måten har Norgesnett kontakt med måleren, du vil ikke få stipulert forbruk, og måler vil ikke rapportere om forbruk.

Annet som er verdt å vite:

Når en kunde har vært uten strøm i 12t eller mer grunnet feil i strømnettet, har kunden rett på kompensasjon og får dette automatisk
utbetalt fra den 01.01.2021. Kunden mister denne retten dersom hovedsikringen er slått av.

 

Etter at vi i februar 2019 fikk et nytt sentralt datasystem (Elhub) for alle strømmålere i Norge, er det strømleverandøren din som er ansvarlig for at du er registrert med korrekt adresse. Når du endrer adresse må du gi strømleverandøren din beskjed. Norgesnett får din adresse fra din strømleverandør via Elhub.

Vi i Norgesnett får mange fakturaer i retur. Det samme gjelder annen informasjon vi sender deg som angår din strømmåler.

Post som ikke kommer fram er ikke noe vi ønsker og for at du skal unngå å få unødige inkassosaker, vær snill å sjekk hos din strømleverandør, at du er registrert med korrekt e-post- og postadresse.

Unntaket for oppdatering av adresse hos strømleverandør er i de tilfeller der du ligger på ventetariff (leveringspliktig strøm). Dette betyr at du ikke har en ordinær strømleverandør, men at det er Norgesnett som selger deg dyr strøm.

Norgesnett forlenger ikke sine betalingsfrister (utvidet kredittid).

Norgesnett forhåndsbetaler nettleie til overliggende nett. Måneden etter forhåndsbetalingen blir denne

nettleiebetalingen viderefakturert på kundenes månedsavregning.

Dette betyr at kundene allerede har kredit på nettleien (i prinsippet en og en halv måned).

Betalingsfrist på nettleiefakturaene er normalt mellom den 20. og 28.

Kraftleverandørene som fakturerer strøm- og nettleie på felles faktura til sine kunder, kan ha andre frister.

Dersom din kraftleverandør har gjennomfaktureringsavtale med Norgesnett, får du felles faktura for nettleie og strøm.

Ved gjennomfakturering sender Norgesnett faktura for nettleie til din kraftleverandør, som betaler på vegne av deg. Kraftleverandøren fakturerer deg for nettleien via strømfakturaen. Dermed får du én felles faktura for nettleie og strøm.

Gjennomfakturering betyr at du kan få en felles faktura for strøm og nettleie hos din strømleverandør.

Du har muligheten for å sjekke hvordan neste nettleiefaktura vil se ut ved å gå inn på Min Side.

Kundene avregnes etterskuddsvis hver måned.

Avregningsgrunnlaget for kunder med energibasert nettleie er totalt forbrukt energi pr. måned.

Avregningsgrunnlaget for kunder med effektbasert nettleie er: totalt forbrukt energi pr. måned og gjennomsnittet av de tre timene med høyest effektforbruk pr. måned.

For kunder med fleksibel tariff, er avregningsgrunnlaget for effekt den timen med høyest effektforbruk pr. måned.

Elhub er en sentral datahub, som fra februar 2019, håndterer alle måledata i det norske kraftmarkedet. Det er NVE (Norges Vassdrags og Energidirektorat) som har vedtatt innføringen av Elhub i Norge.

Nettselskapene sender daglig inn måleverdier til Elhub, som så distribuerer dette ut til alle aktører i kraftmarkedet. For å sikre korrekt avregning av nettleie og kraftkjøp er det innført et krav om det er de data som er registrert i Elhub som skal benyttes til avregning, både for nettselskap og kraftleverandør. For målepunkt med timesmåling (som i prinsippet vil gjelde for alle nye AMS målere) opererer Elhub kun med volum, ikke målerstander. Siden det er Elhub som distribuerer måleverdier for avregning vil det derfor være volum, ikke målerstander, som er grunnlaget for avregning av både nettleie og kraftkjøp. Derfor vises heller ikke målerstander på fakturaen.

Sluttbruker har også tilgang til Elhub og kan logge seg på her og sjekke sine egne måleverdier (https://plugin.elhub.no ).