Hvem kan gjøre elektroarbeider?
Forskrift om elektroforetak og kvalifikasjonskrav for arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr Forskriften fastsetter krav til foretak og personer som utfører eller tilbyr å utføre arbeid knyttet til elektriske anlegg og elektrisk utstyr slik at arbeidet ikke fører til skade på liv, helse eller materielle verdier.
I Elvirksomhetsregisteret til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) kan du søke opp alle registrerte virksomheter. Skriv inn navnet på virksomheten du har tenkt å engasjere for å sjekke om de er registrert. Du kan også taste inn kommunenavn. Da får du opp en liste med registrerte virksomheter i din kommune. Finner du ikke «din» elektriker her, har ikke firmaet lov til å utføre arbeid på ditt elektriske anlegg.
Arbeid på et elektrisk anlegg skal ledes av en faglig ansvarlig (installatør) og utføres av en elektrofagarbeider (elektriker). Begge skal oppfylle gitte kvalifikasjonskrav. Disse virksomhetene er underlagt tilsyn fra Det lokale el-tilsyn (DLE) for å sikre at de har nødvendig kompetanse og rutiner for å utføre arbeidene på en trygg måte.
Det er din plikt som eier av elektriske anlegget at virksomheten du bruker er registrert i DSBs register. Godkjente elektrovirksomheter kan finnes her: https://elvirksomhetsregisteret.dsb.no/elreg-ui/search?term
Svart arbeid og vennetjenester
Dersom du kjenner en elektriker, kan han/hun ikke uten videre ta på seg arbeid. Alt arbeid skal være i regi av vedkommende arbeidsgiver/bedrift som er lovlig registeret i Elvirksomhetsregisteret. Det stilles i dag store krav til dokumentasjon av det elektriske arbeidet, og at utført arbeid skal dokumenteres. For at denne dokumentasjonen skal være gyldig må bedriften som utfører dette arbeidet være registrert. Mangel på dokumentasjon vil kunne føre til avkortning på forsikringssaker og at elektriske anlegget skrives til null verdi ved boligsalg. Dette til tross for at anlegget er nytt.
Selvhjelpsblad – Manglende dokumentasjon
Hva kan du gjøre selv?
Forskriften åpner for at ufaglærte kan utføre mindre arbeid på et elektrisk anlegg.
Med mindre arbeid menes:
- tilkobling/skifting av topolede plugger til og med 25 A, med og uten jording,
- tilkobling/skifting av topolede skjøtekontakter og apparatkontakter til og med 16 A, med og uten jording,
- tilkobling og reparasjon av bordlamper/lampetter og lignende med bevegelige ledninger, herunder også ledningsbrytere,
- tilkobling/skifting av belysningsutstyr opphengt i takkrok eller lignende, og som normalt ikke betraktes som en del av den faste installasjonen, tilkoblet med kroneklemme eller plugg/stikkontakt,
- montering og skifting av varmeovner som leveres med bevegelig ledning og plugg,
- utskifting av dekklokk for brytere, stikkontakter og koblingsbokser.
Skulle man mot formodning gjøre mer i egen elektroinstallasjonen enn det som er listet opp ovenfor, vil dette føre til at dokumentasjonen i boligen blir ufullstendig. På lik linje med svart arbeid eller vennetjenester kan det ikke dokumentere for at anlegget er trygt bygget av en registrert elektroinstallatør.
Krev fullstendig dokumentasjon
Som kunde av en installatør har du krav på at anlegget dokumenteres forskriftsmessig. Dokumentasjonen er verdipapirer og vil bli etterspurt ved offentlig tilsyn, utvidelser der installatøren ønsker klare grensesnitt, ved brann og ulykkesetterforskning, forsikringsoppgjør, samt ved boligsalg. Et eksemplar av dokumentasjonen bør oppbevares utenfor eiendommen, for eksempel skytjenesten www.boligmappa.no. Dokumentasjonen fra installatør skal inneholde:
- Rapport fra risikovurdering
- Standard kursfortegnelse
- Rapport fra sluttkontroll
- Samsvarserklæring
Reklamasjonsrett
Elektroarbeider er ovenfor deg som kunde regulert av Håndverkertjenesteloven, det gir deg rett til å holde så mye av betalingen tilbake at det sikrer de kravene forbrukeren har som følge av forsinkelsen. Dette kan for eksempel være for sluttkomplettering, sluttkontroll og manglende dokumentasjon.
Håndverkertjenesteloven gir forbrukeren rett til reklamasjon på ferdigstilte og overleverte anlegg, men forbrukeren kan tape sin rett til å gjøre en mangel gjeldende dersom installatøren ikke blir varslet om at mangelen innen rimelig tid etter at forbrukeren oppdaget eller burde ha oppdaget mangelen. Reklamasjon kan ved arbeid på ting senest skje innen fem år fra avslutningen av oppdraget. Dette fordi anleggets vanlige bruk er ment å vare vesentlig lengre, samt ved arbeid på fast eiendom.
Forbrukeren kan kreve at installatøren retter mangel ved tjenesten når det kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe for installatøren. Selv om forbrukeren ikke krever det, kan installatøren rette mangel når det kan skje uten vesentlig ulempe for forbrukeren, og forbrukeren heller ikke ellers har særlig grunn til å motsette seg arbeidet. Retting skal skje innen rimelig tid etter at forbrukeren har klaget over mangelen og gitt installatøren mulighet for å rette. Retting skjer for installatørens rekning. Installatøren kan likevel kreve pristillegg for arbeid og materialer som ikke omfattes av prisen og som ville vært nødvendig selv om tjenesten hadde blitt utført uten mangel fra først av.