Kostnader ved tilknytning av anlegg / omgjøringer av eksisterende anlegg.
Norgesnett har ikke tilknytningsgebyr, men praktiserer fullt anleggsbidrag. Dette betyr at alle kostnader som er relatert til kundens behov dekkes av kunden.
Anleggsbidraget er et investeringstilskudd som tar utgangspunkt i faktisk påløpte kostnader (anleggskostnad); det vil si kostnader for materiell, utstyr, arbeid, prosjektering og lignende. Norgesnetts anleggsbidragsordning følger NVEs Forskrift om økonomisk og teknisk rapportering, inntektsramme for nettvirksomheten og tariffer, jamfør §17-5 i forskrift om økonomisk og teknisk rapportering m.v av 11. mars 1999 nr 302, og forskrifter gitt av myndighetene (Norges vassdrags- og energidirektorat, NVE).
Stikkledningsgrøft
Kunder kan selv grave grøft og legge rør fra husvegg og fram til anvist tilkoblingspunkt i strømnettet.
Dette sier NVE:
For forbrukskunder i distribusjonsnettet følger det av leveringsplikten at nettselskapet er ansvarlig for tilknytning frem til klemme på husvegg eller inntak i grunnmur.
Nettselskapet er dermed ansvarlig for grave- og grunnarbeider ved tilknytning av forbrukskunder i distribusjonsnettet.
Dette innebærer at nettselskapet plikter å tilby seg overfor kunde å utføre gravearbeider ved tilknytning. NVE er kjent med at mange kunder selv ønsker å stå for graving og nedlegger ikke noe forbud mot at nettselskap og kunde avtaler seg i mellom at kunde står for gravearbeider.
Nettselskapets ansvar for grave- og grunnarbeider innebærer videre at nettselskapet kan sette krav til utførelse, og at nettselskapene har en rett til å utføre gravearbeider selv.
Grøfteutforming
Stikkledningsrør forlagt under bygningsmasse tillates ikke.
Alt gravearbeid kan utføres av kunde, inkludert igjenfylling, asfaltering, etc. Kunde kan også stå for innkjøp av rør. Dersom kunden ikke ønsker å stå som ansvarlig for graving og legging av rør kan dette bestilles utført av nettselskapet.
Grøftebunn skal være avrettet og fri for skarpe kanter samt at den skal være fri for is/snø. Ved både gjenfyllingssone og ledningssone skal stedlig masse fortrinnsvis anvendes. Steiner eller andre gjenstander som kan skade rør skal fjernes. Tomt rør plugges.
Rør
Rør for kraftkabel må være av type homogen(glatte) eller konstruert yttervegg(DV) og ha en ringstivhet på minimum SN 8. De skal være med trekkesnor og minimum diameter på 110 mm.
Sving / Retningsendring
Ved retningsendring skal det brukes prefabrikkerte bend med bøyeradius på min 2000 mm, ikke fleksible bøyelige bend. Oppvarming og bøying av rør skal ikke forekomme. Retningsendring ved hjelp av rørets fleksibilitet kan kun gjøres dersom muffen ligger fast, og ikke mer enn det røret tillater uten å søke tilbake. Kapping av bend for å justere vinkler skal heller ikke forekomme da dette vil gi en oval tilkobling for neste rør.
Avslutning av grøft og rør
Grøft ved husvegg:
- Det skal være full grøftedybde helt inn til husvegg.
- 110 mm rør avsluttes 0,5 m fra husvegg.
- Går kabel opp etter vegg i friluft skal det monteres kabelvernrør som dekker kabel ned til jordsmonn.
- Det legges igjen telefri masse ved husvegg, for overfylling.
Grøft ved stolpe:
- Grøft graves i full dybde helt frem til stolpen.
- Går det eksisterende jordkabel opp i stolpe, skal jordkabelen opp på samme side av stolpe som denne.
- Er det ikke eksisterende jordkabel opp i stolpen, så skal jordkabelen opp på den siden av stolpen som er mot kjøreretning.
- 110 mm rør avsluttes 0,5 m fra stolpe.
- Det legges igjen telefri masse ved stolpe, for overfylling.
Grøft ved skap:
- Grøft graves i full dybde helt frem til skapet.
- Forkant skap blottlegges i hele sin bredde, her må det utøves forsiktighet med hensyn på eksisterende kabler.
- Eventuelle blottlagte kabler tildekkes (eks. vintermatte)
- 110 mm rør avsluttes 0,5 m fra skap.
- Det legges igjen telefri masse ved skap, for overfylling.
Dokumentasjon av kabelgrøftgrøft
Kunde må kunne dokumentere korrekt grøftedybde langs hele traséen, samt bruk av korrekt rør type.
To måter å dokumentere kabelgrøft
- Kunde kan la kabelgrøft stå åpen slik at entreprenør kan kontrollere og godkjenne grøften. Kabelgrøftene må være gjenfylt i sin helhet før entreprenør drar fra stedet. Ventetid blir fakturert kunde.
- Fotodokumentasjon tas med tydelige dybdemål (Bilde med meterstokk i grøft).
- Fotodokumentasjon må tas for hele grøftens lengde (ikke bare på ett punkt).
Grunn kabelgrøft
I tilfeller der overdekningsgraden er mindre enn 400 mm pga. topologi skal det benyttes sterke plastrør av typen PE 80 eller PE 100 trykkrør med diameter på minimum 70 mm. Rørene skal tåle UV stråling uten at styrken forringes. Røret skal festes på varig måte i hele sin lengde (klamring med ekspansjonsbolter og sadler i minimum galvanisert utførelse, støpning etc.). Kabler skal ha beskyttelse til minimum 1,5 m over bakken. Denne typen rør kan ligge helt uten tildekning, men kan også tildekkes hvis ønskelig med jord, sand, betong e.l.
Legging av kabel før spenningssetting
Kontakt Norgesnett AS ved saksbehandleren for å få kabel lagt før spenningssetting. Dette er et ekstra oppmøte, og vil bli fakturert på anleggsbidraget.
Annen manns grunn
Kunden må selv innhente tillatelse fra andre grunneiere der kabelen går over annen manns grunn.
Spenningssetting
Anlegget vil ikke bli spenningssatt før samtlige kabler, skap og andre spenningsførende deler er forsvarlig og varig tildekket.
Arbeid nær linjer og kabler
Dersom det skal utføres arbeider, enten dette er bygging eller graving, er det en god del hensyn man må ta.
Skal det arbeides nær linjer? Trefelling? Skal det graves nær kabler? Hva med kabelpåvisning?
Les mer under.
Se også vår brosjyre Viktig Melding
- Arbeid nær linjer
Unngå ulykker – snakk med oss på forhånd
Sikkerhetssone på 30 meter fra høyspenningslinjer
Arbeider du med trefelling, anleggsmaskiner, skogsmaskiner eller andre redskap som krever stor, fri høyde, må du undersøke om det finnes høyspenninglinjer i nærheten av arbeidsstedet.
Ved arbeid i nærheten av høyspenningslinjer skal Norgesnett ved Driftsentralen kontaktes på tlf 815 68 427 ved arbeidsdagens start og slutt. - Trefelling nær høyspenningslinjer eller lavspenningslinjer
Her finner du viktig informasjon vedrørende trefelling i nærheten av høyspenningslinjer eller i nærheten av lavspenningslinjer:
- Lagring eller parkering ved høyspenningslinjer
Det er ikke tillat å lagre tømmer, fyllmasse, fartøy, kjøretøy eller redskap nær eller under høyspenningslinjer.
- Hva gjør du hvis uhellet er ute?
Kontakt straks driftssentralens nødnummer: 918 17 538
Ved trefelling:
• Dersom trær faller over en strømlinje, skal du ikke forsøke å fjerne treet.
• Linjen kan fortsatt være strømførende. Sørg for at ingen kommer i nærheten av skadestedet før strømmen er frakoblet og sikret.Ved kabel:
• Dersom kabelen er skadet skal du ikke forsøke å berøre eller flytte denne.
• Kabelen kan fortsatt være strømførende. Sørg for at ingen kommer i nærheten av skadestedet før strømmen er frakoblet og sikret.Hvis kjøretøy/ fartøy berører høyspent luftnett/kabel:
• Anlegget kan fortsatt være strømførende. (OBS! automatisk gjeninnkobling/prøvekobling)
• Bli om mulig sittende stille og sørg for at ingen kommer i nærheten inntil strømmen er frakoblet og sikret.Dersom du må forlate kjøretøyet på grunn av brann e.l:
• Hopp ned på bakken med bena godt samlet
• Ikke berør kjøretøy og underlag samtidig.
• Fjern deg fra kjøretøyet ved å hoppe med bena samlet for å unngå skrittspenninger. - Skal du bygge på eller sette opp terrasse?
Selv om du kanskje bare skal gjøre mindre byggetiltak på egen tomt, vil det i mange tilfeller være nødvendig å ta kontakt med oss. Allerede i planleggingsfasen må du sjekke om en ny terrasse eller garasje kan komme i konflikt med krav til fri høyde og/eller avstand til linjer, kabler og installasjoner. Har du spørsmål om avstandskrav, kan du kontakte oss.
- Den som graver har ansvaret
Brudd på strømkabler kan få store konsekvenser, både med hensyn til skade på mennesker og utstyr, og ved at deler av samfunnet er uten strøm i kortere eller lengre perioder.
Den som forårsaker skaden risikerer å bli stilt økonomisk ansvarlig for de totale kostnader et strømbrudd kan medføre. Erstatningsbeløpene kan i verste fall bli på flere hundre tusen kroner. - Spør før du graver, kontakt kabelpåvisningstjenesten
Ta kontakt med kabelpåvisningstjenesten før du setter i gang med gravearbeider, grunnboring, gjerdeoppsett eller annen “underjordisk aktivitet”. Du vil da få detaljerte opplysninger om hvor det ligger kabler i det aktuelle området. Er det kabler i nærheten av der det skal graves, vil kabelpåvisere komme på stedet og markere hvor kablene ligger.
Det er Geomatikk som skal kontaktes for kabelpåvisning på tlf. 09146 / 915 09 146 - Ønsker du ledningsdata for planlegging og prosjektering
Ta kontakt med Geomatikk for bestilling av kart og ledningsdata
- Pris på kabelpåvisningstjenesten
Påvisning av nettselskapets kabler er kostnadsfri ved førstegangs opplytting på dagtid.
Kunden er ansvarlig for å bevare merkene. Hvis merkene forsvinner og det må lyttes opp på nytt, må kunden betale for dette. - Kostnader ved skade på kabel
Ved skade på kabel som er feil påvist, foretas rep. av kabel på nettselskapets regning.
Ved feil på kabel hvor kabelpåvisning/gravemelding er foretatt og graving ikke er utført etter merkingen, sendes regning til skadevolder. Det samme gjelder for skade på kabel hvor kabelpåvisning/gravemelding ikke er foretatt. - Kabelpåvisning av gatelyskabler
Kommunen må kontaktes når det gjelder de kommunale gatelyskablene.
Skal private gatelyskabler påvises, kan Geomatikk
kontaktes. Disse vil utføre påvisningen for bestillerens regning. - Hva finner jeg på Elsikkerhetportalen?
På elsikkerhetsportalen finner du kontaktinformasjon til det lokale eltilsyn (DLE) i Norgesnett AS.
Her finner du også det du trenger å vite om elsikkerhet.
Veilys/gatelys
Norgesnett eier ikke veilysanlegg. Dette betyr at Norgesnett ikke monterer, drifter- eller vedlikeholder veilysanlegg.
Alle veilysanlegg som henger i Norgesnett sine master har veilyseier ansvaret for.
Alle veilysanlegg skal meldes som en ordinær installasjon. Dette skal derfor gjøres av installatører eller elektroentreprenører.
- Eksisterende umålt veilys
Norgesnett har hjemmel for å forlange alt umålt målt. Det ligger i kortene at dette vil bety kostnader for eierne av de umålte elektriske anlegg.
På bakgrunn av hva NVE skriver om veilys, anbefales at veilyseierne kartlegger sine veilysanlegg. Dette for å få en oversikt over mengde umålt forbruk.
Deretter, med bakgrunn i direktivene fra NVE, bestemmes hvilke veilysanlegg som skal utstyres med måling. Hovedtyngden av AMS målerne ble montert i 2016 og 2017.
Siste frist satt av myndighetene for installering av AMS i samtlige målepunkt er 1. juli 2023.
NVE har presisert at det er veilyseier som har dokumentasjonskravet:
I en overgangsperiode, eller når installering av målere medfører en urimelig kostnad, er det behov for å kunne anslå forbruk i umålte veilysanlegg på en hensiktsmessig måte.
Departementet deler NVEs oppfatning om at veilyseierne selv har et ansvar for å kartlegge egne anlegg. Departementet anser det ikke som nettselskapenes ansvar å kartlegge faktisk forbruk i andres umålte anlegg.
Alle veilyseiere/eiere av andre elektriske installasjoner skal signere avtale om
«Grensesnitt ved fellesføring av lavspenningsanlegg med forskjellige eiere/parter på samme masterekke».
Dette er et myndighetskrav (DSB) - Ombygging nettstasjoner som genererer flytting av veilysteknisk utstyr
I en god del nettstasjoner (trafokiosker og arrangement), er det installert veilysanlegg
(tennskap, kontaktorer, veilyskurser etc).
Der nettstasjoner skal ombygges av Norgesnett, må eier av veilysanlegg holde flyttekostnaden utenfor nettstasjonen. Typisk eier i slike tilfeller er kommune eller Statens vegvesen. Norgesnett holder måler og målermontasje, veilyseier har kostnadene for tilførsel/stikkledning, veilysskap og alt annet veilysteknisk. - Frittstående veilysanlegg som kommunen overdrar til andre.
Er disse anleggene umålte, skal det etableres måling.
Den som overdrar eller ny eier må betale alle kostnader inkl målerkostnader.Anlegg som overdras/skilles ut tas ikke ut av effektregisteret til Norgesnett før måling er etablert evt. demontert. Veilyseier må stå for demonteringskostnaden.
Arbeider med måleretablering skal meldes av installatør og vanlige tilknytningsregler gjelder.
- Utskillelse av umålte veilysanlegg fra de kommunale anlegg i fellesføringsanlegg
Grunnregel er at den som ønsker å overta et veilysanlegg fra kommunen eller andre veilyseiere, vil få tillatelse til dette, dersom det etableres måling. Dette uansett lampeantall.
Dette betyr tilførsel fra forsyningsnettet til skap, måler, og deretter forsyning av veilyset. Her må kunden eller den som gir fra seg veilysanlegget holde målerkostnadene, da anlegget blir å betrakte som et «nyanlegg».
Skapet skal være frittstående og bakkemontert.I tillegg må kunden skive under på grensesnittavtale/driftsansvarsavtale.
Kunder som overtar veilys fra kommunen må kontakte en installatør/nettentreprenør for å få et tilbud på ombygging til målt veilys. Disse må være godkjente for å arbeide i Norgesnett sitt strømnett. Veilysarbeidet skal meldes som installasjonsarbeid.
Det inngås bare avtale med veilag etc med org.nr, ikke privatpersoner.
Norgesnett gir ikke gi tillatelse til at private anlegg i nettselskapet sine master henger sammen med husinstallasjoner/andre bygginstallasjoner.
Anlegg som overdras/skilles ut tas ikke ut av effektregisteret til Norgesnett før måling er etablert evt. demontert. Veilyseier må stå for demonteringskostnaden.
Arbeider med utskillelse skal meldes av installatør og vanlige tilknytningsregler gjelder.
- Måling av eksisterende umålte veilysanlegg
Der eksisterende umålte anlegg skal bygges om av anleggseier, skal måling etableres som en del av ombyggingen.
Norgesnett tar kostnaden for måler og målermontasje i de tilfellene der Norgesnett har forlangt måling.
Anleggseier har de resterende kostnader inkl tilførsel/stikkledning.
Planlagte omgjøringsarbeider skal meldes av installatør og vanlige tilknytningsregler gjelder. - Nye veilysanlegg skal måles
Det etableres måling uansett forbruk og bruk. I følge NVE er det ikke hjemmel for å kjøre definerte grenser for hva som skal måles/ikke måles. Forskriftene sier at alt skal måles.
Installasjonene skal meldes av installatør og vanlige tilknytningsregler gjelder. - Fellesføring
Fellesføring er når veilys, veilysledninger og forsyningsnettet til Norgesnett henger i samme master.
Det skal foreligge skriftlig fellesføringsavtale mellom veilyseiere og Norgesnett.
Avtalen definerer grensesnitt i mastene og hvilket ansvar partene har.
- Nye veilysanlegg
Alle veilysanlegg skal meldes som en ordinær installasjon. Dette skal derfor gjøres av installatører eller elektroentreprenører.
Veilys skal måles.
Veilysanlegg skal primært installeres på egne master eid av utbygger/kunde.
I tillegg til mastene, vil utbygger/kunde være eier av alt gatelysteknisk, samt ha vedlikeholdsansvaret for dette. Gatelysteknisk er armaturer, lamper, strømtilførselsledninger, sikringer, fotoceller, skap med eller uten måler og sikringer med mer.
Unntaksvis tillates installasjon av veilysanlegg i nettselskapets master, uten at eieforholdet endres av den grunn. I slike tilfeller skal forskriftsbestemt driftsavtale i fellesføringsanlegg skriftlig inngås mellom kunde og nettselskap. - Veilyseiere
Kommunen eier det meste av veilys. Langs fylkesveiene er det fylkene som er eier. Mens langs riksveier står Statens vegvesen som eier.
Andre veilyseiere er veilag, borettslag, private mm - Dette sier NVE (RME) om måling av veilys
Måling av forbruk til veilys
All kraft som en kunde tar ut fra nettet skal i utgangspunktet måles. Dette gjelder uavhengig av hva kraften brukes til. RME anser det som viktig for å kunne sikre en effektiv kraftomsetning at alle sluttbrukere, inkludert små installasjoner, blir målt etter faktisk forbruk. Den eneste måten å fastsette faktisk energiforbruk på er med egne målere i grensesnittet mellom nettselskapenes nett og kundenes anlegg.
Avregning av kunder basert på faktisk målt energiforbruk vil gjøre kunden ansvarlig for eget energiforbruk, og bidra til å synliggjøre effekten av tiltak som reduserer energiforbruket fullt ut. Alle nettselskap er derfor ansvarlige for å måle hvor mye kraft som tas ut og mates inn av sitt nett og avregne alle kunder basert på målte verdier. Dette gjelder uavhengig av forbrukets størrelse. Alle nye tilknytninger til nettet skal måles av nettselskapet og avregnes etter faktisk forbruk.
For enkelte tilknytningspunkt vil det være hensiktsmessig å finne alternative måter å fastsette en kundes energiforbruk på, dersom kostnader ved målerinstallasjon og tilrettelegging blir urimelig store i forhold til det faktiske forbruket. RME har i vedtak vedrørende måling av umålte veilysanlegg gitt en viss fleksibilitet i forhold til kravene til måling og omlegging av eksisterende umålte anlegg. I tilfeller der oppføring av målere vil medføre så store kostnader at det må anses som samfunnsmessig lite rasjonelt, kan nettselskap anslå forbruket. I motsatt fall er nettselskapet forpliktet til å måle og avregne anlegget.
Det vil være nettselskapets oppgave å vurdere krav om måling i hvert enkelt tilfelle. Hvorvidt kostnadene blir urimelig store må vurderes i hvert enkelt tilknytningspunkt på bakgrunn av kostnadene ved målerinstallasjon, ombygging av anlegget og forbruket i tilknytningspunktet. Et krav fra nettselskapet om tilrettelegging av måling i eksisterende umålte anlegg, må sees i forhold til en eventuell helhetlig ombygging av slike anlegg for å sikre en kostnadseffektiv overgang til et korrekt måleregime.
Områdekonsesjonær skal dekke kostnadene ved innkjøp, montering og drift av måler, mens kostnader ved tiltak i veilysinstallasjoner som er nødvendige for å muliggjøre måling dekkes av veilyseieren. Nettselskapet har anledning til å kreve at eier av veilysanlegget dekker kostnader ved tilrettelegging av anlegget for måling, i samsvar med kontrollforskriften § 13-1 bokstav c), som stiller krav om ikke-diskriminerende og objektive vilkår for tilknytning. Dette er i tråd med fast praksis om at eieren av en elektrisk installasjon dekker kostnadene som oppstår i denne installasjonen. Dersom det er snakk om et nytt anlegg som må tilknyttes nettet, kan nettselskapet avkreve et anleggsbidrag for å dekke nødvendige anleggskostnader.
Kundens egne målere i eksisterende veilysanlegg skal kunne benyttes når dette anses å medføre en økt verdi for samfunnet. Etter RMEs oppfatning bør en som hovedregel holde fast ved etablert praksis om at målerne er nettselskapenes ansvar. RME vil i utgangspunktet likevel ikke avvise at det i enkelte tilfeller kan være aktuelt å åpne for andre løsninger når dette måtte innebære klare samfunnsøkonomiske gevinster. Det må forutsettes at økte kostnader for nettselskapene, som følge av at det gis særlige vilkår for enkelte kunder, også må dekkes av kunden gjennom en engangsavgift. For øvrig må det understrekes at det må stilles samme nøyaktighetskrav til alle målere uavhengig av hvem som eier og er ansvarlig for målerne. I praksis innebærer dette at Justervesenets sine krav til typegodkjenning og brukskontroll må oppfylles.
I tilfeller der tilrettelegging og installasjon av målere vil medføre uforholdsmessig store kostnader, vil det være behov for å gjøre et anslag av forbruk i umålte veilysanlegg. Anslag av forbruk skal gjøres på bakgrunn av en best mulig beregning av forbruk på bakgrunn av tilgjengelig datamateriale. Hvert enkelt fritak fra måling skal vurderes individuelt, det vil si pr veilysinstallasjon.
Det skal installeres målere på nye veilysanlegg, mens installering av målere i umålte eksisterende anlegg kan sees i sammenheng med innføringen av AMS. RME ønsker i utgangspunktet en restriktiv praksis mht. å unnta målepunkter fra installasjon av AMS, men også på dette punktet er et vilkår for å gjøre unntak at kostnadene ved å installere AMS vurderes å være urimelig store i forhold til de gevinster som kan oppnås ved installasjon. Videre har nettselskapene ikke plikt til å installere AMS dersom forbruket i målepunktet er svært lavt og forutsigbart, og når installasjonen er til vesentlig og dokumenterbar ulempe for sluttbruker, jf. nye § 4-1 i Forskrift om endring av forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester. Dersom nettselskap og sluttbruker er uenig om installasjon av AMS, kan saken fremlegges RME til avgjørelse.
Tariffering av veilys
Tariffer skal minimum bestå av et bruksavhengig ledd og et fastledd i henhold til kontrollforskriften § 13-2. Tariffer skal videre være referert tilknytningspunktet. Dette innebærer at veilyskundene skal tarifferes basert på måling i grensesnittet mellom veilysnettet og det ordinære overføringsnettet. Dette medfører videre at veilyskundene skal bli tariffert ett fastledd pr tilknytningspunkt/målepunkt.
I tilfeller der anleggene ikke måles skal det registreres ett abonnement per veilyseier eller per nettstasjon som tilknytter det umålte veilysanlegget.
Flytte kabel, linje, annet
Flytte kabel, linje, annet
Kostnader ved flytting eller fjerning av anlegg
Ønsker du å flytte strømkabel, kabelskap, linjenett, legge om fra luftstrekk til jordkabel på eiendommen din eller flytte andre nettanlegg, må du normalt betale for dette selv.
Alle henvendelser om flytting eller omlegging av anlegg må meldes skriftlig til Norgesnett av kunde /tiltakshaver eller dens representant.
Norgesnett starter ikke planlegging eller gjennomføring av arbeid før vi har mottatt skriftlig aksept for eventuelle kostnader som kunde skal betale. Det må i tillegg være praktisk mulig å gjennomføre ønsket endring, samt fungere i forhold til drift av strømnettet.
Bestill god tid i forveien
For å behandle henvendelsen din så raskt som mulig, trenger vi kart, tegninger og bilder hvor du merker av hva du ønsker å få utført. Skriv gjerne opp nummeret som er på kabelskapet eller stolpen. Hvis du ønsker at vi skal komme til et bestemt tidspunkt må du bestille oppdraget i god tid. Bruk vårt kontaktskjema eller send oss en epost.
Størrelse på kostnader
Enkelte mindre oppdrag utfører vi etter fastpris, f.eks. til- og fra-kobling av ledninger, mens andre oppdrag fakturerer vi etter medgått tid og materiell. Flytting/endring av nettanlegg er en særskilt tjeneste og faktureres med MVA.
Erfaringsmessig vil kostnadene komme på:
- Til og fra-kobling av stikkledning/ anlegg pr oppmøte kr 2.500, –
- Flytting av enkel lavspent stolpe fra kr 25.000, –
- Flytting av bardun fra kr 6.000, –
- Flytting av et kabelskap fra kr 40.000, –
Fellesføring av ekom