Hjem » Strømstans

Strømstans

Når strømmen er borte kan det være flere årsaker til dette. Vår driftsentral starter umiddelbart opp med forsøk på å koble inn strømmen igjen og/eller starter opp med feilsøking. Vi sender raskt ut SMS til kunder som er berørt. Dersom du opplever at det er lang svartid hos oss, er grunnen at vi bruker det meste av ressurser til å løse feilen. Vi takker for forståelsen og tålmodigheten.

I kartene under kan du se oversikt over pågående strømstanser (røde markører) og planlagte utkoblinger (blå markører).

Melde stømbrudd?

Dersom strømmen har gått hos deg og du ikke finner oppføring i kartet som gjelder din adresse kan det enten skyldes feil på ditt anlegg eller det kan være en feil vi ikke kjenner til.

Sjekk dette før du kontakter oss

  • Har naboen strøm? Om naboen har strøm – da kan nok feilen være hos deg.
  • Har du sjekket sikringsskapet ditt? Om noen av sikringene eller jordfeilbryteren har slått ut, er nok feilen hos deg. Husk også å sjekke inntakssikringen. Inntakssikring kan befinne seg i kjeller eller på loft hvis den ikke er i sikringsskapet.

Hvis du har sjekket disse punktene og det viser seg at det fortsatt er strømløst, da kan det være feil på strømnettet og du kan kontakte oss. Kontakt Norgesnett AS sin døgnbemannede driftssentral på telefon nr. 21 49 25 06

 

 

Kontakte installatør ved strømstans

Har du kontaktet installatør før du har forhåndskonferert med Nettselskapet, må du dekke installatørregningen. Dette selv om installatøren skulle finne feil på Nettselskapet sitt nett.

Dersom Nettselskapet blir utkalt, og feilen til syvende og sist blir funnet på kundens anlegg, må kunden dekke utrykningskostnadene.

Kunden slipper kostnader, dersom Nettselskapet finner feil på eget nett.

Arbeid nær linjer og kabler

Dersom  det skal utføres arbeider, enten dette er bygging eller graving, er det en god del hensyn man må ta.

Skal det arbeides nær linjer? Trefelling? Skal det graves nær kabler? Hva med kabelpåvisning?

Les mer under.

Se også vår brosjyre Viktig Melding

Økonomisk ansvar ved skader

Brudd på strømkabler kan få store konsekvenser og gjøre mange strømløse. Den som forårsaker en slik skade på strømkabler kan bli stilt økonomisk ansvarlig for de totale kostnadene som følge av strømbruddet. Erstatningsbeløpene kan bli store ved alvorlige hendelser.

Fra 2001 ble alle nettselskaper pålagt et økonomisk ansvar overfor sine kunder ved langvarige avbrudd i strømforsyningen. Nettselskapet må betale en kompensasjon for såkalt ikke-levert energi.

Dersom brudd i strømforsyningen skyldes skader etter for eksempel gravearbeid eller trefelling utført av andre enn nettselskapet, vil skadevolder bli stilt økonomisk ansvarlig for alle kostnader nettselskapet blir påført som følge av skaden.

Nettselskapet vil reise økonomiske krav overfor den som har forårsaket slike skader i eget nettområde. Her vil den som har forårsaket skaden, bli stilt økonomisk ansvarlig for både reparasjonskostnader og kostnader i forbindelse med kompensasjonen som nettselskapet må betale.

Mørke veilys/gatelys

Norgesnett har ikke ansvar for veilys.

Er det feil på kommunale veilys henvises det til kommunenes hjemmesider.

Belysning langs fylkesveier, riks- og europaveier har Fylkeskommunen eller Statens vegvesen ansvaret for.

 

  • Eksisterende umålt veilys

    Norgesnett har hjemmel for å forlange alt umålt målt. Det ligger i kortene at dette vil bety kostnader for eierne av de umålte elektriske anlegg.
    På bakgrunn av hva NVE skriver om veilys, anbefales at veilyseierne kartlegger sine veilysanlegg. Dette for å få en oversikt over mengde umålt forbruk.
    Deretter, med bakgrunn i direktivene fra NVE, bestemmes hvilke veilysanlegg som skal utstyres med måling. Hovedtyngden av AMS målerne ble montert i 2016 og 2017.
    Siste frist satt av myndighetene for installering av AMS i samtlige målepunkt er 1. juli 2023.


    NVE har presisert at det er veilyseier som har dokumentasjonskravet:


    I en overgangsperiode, eller når installering av målere medfører en urimelig kostnad, er det behov for å kunne anslå forbruk i umålte veilysanlegg på en hensiktsmessig måte.
    Departementet deler NVEs oppfatning om at veilyseierne selv har et ansvar for å kartlegge egne anlegg. Departementet anser det ikke som nettselskapenes ansvar å kartlegge faktisk forbruk i andres umålte anlegg.


    Alle veilyseiere/eiere av andre elektriske installasjoner skal signere avtale om
    «Grensesnitt ved fellesføring av lavspenningsanlegg med forskjellige eiere/parter på samme masterekke».


    Dette er et myndighetskrav (DSB)

  • Ombygging nettstasjoner som genererer flytting av veilysteknisk utstyr

    I en god del nettstasjoner (trafokiosker og arrangement), er det installert veilysanlegg
    (tennskap, kontaktorer, veilyskurser etc).
    Der nettstasjoner skal ombygges av Norgesnett, må eier av veilysanlegg holde flyttekostnaden utenfor nettstasjonen. Typisk eier i slike tilfeller er kommune eller Statens vegvesen. Norgesnett holder måler og målermontasje, veilyseier har kostnadene for tilførsel/stikkledning, veilysskap og alt annet veilysteknisk.

  • Frittstående veilysanlegg som kommunen overdrar til andre.

    Er disse anleggene umålte, skal det etableres måling.
    Den som overdrar eller ny eier må betale alle kostnader inkl målerkostnader.

    Anlegg som overdras/skilles ut tas ikke ut av effektregisteret til Norgesnett før måling er etablert evt. demontert. Veilyseier må stå for demonteringskostnaden.

    Arbeider med måleretablering skal meldes av installatør og vanlige tilknytningsregler gjelder.

  • Utskillelse av umålte veilysanlegg fra de kommunale anlegg i fellesføringsanlegg

    Grunnregel er at den som ønsker å overta et veilysanlegg fra kommunen eller andre veilyseiere, vil få tillatelse til dette, dersom det etableres måling. Dette uansett lampeantall.
    Dette betyr tilførsel fra forsyningsnettet til skap, måler, og deretter forsyning av veilyset.  Her må kunden eller den som gir fra seg veilysanlegget holde målerkostnadene, da anlegget blir å betrakte som et «nyanlegg».
    Skapet skal være frittstående og bakkemontert.

    I tillegg må kunden skive under på grensesnittavtale/driftsansvarsavtale.

    Kunder som overtar veilys fra kommunen må kontakte en installatør/nettentreprenør for å få et tilbud på ombygging til målt veilys. Disse må være godkjente for å arbeide i Norgesnett sitt strømnett. Veilysarbeidet skal meldes som installasjonsarbeid.

    Det inngås bare avtale med veilag etc med org.nr, ikke privatpersoner.

    Norgesnett gir ikke gi tillatelse til at private anlegg i nettselskapet sine master henger sammen med husinstallasjoner/andre bygginstallasjoner.

    Anlegg som overdras/skilles ut tas ikke ut av effektregisteret til Norgesnett før måling er etablert evt. demontert. Veilyseier må stå for demonteringskostnaden.

    Arbeider med utskillelse skal meldes av installatør og vanlige tilknytningsregler gjelder.

  • Måling av eksisterende umålte veilysanlegg

    Der eksisterende umålte anlegg skal bygges om av anleggseier, skal måling etableres som en del av ombyggingen.
    Norgesnett tar kostnaden for måler og målermontasje i de tilfellene der Norgesnett har forlangt måling.
    Anleggseier har de resterende kostnader inkl tilførsel/stikkledning.
    Planlagte omgjøringsarbeider skal meldes av installatør og vanlige tilknytningsregler gjelder.

  • Nye veilysanlegg skal måles

    Det etableres måling uansett forbruk og bruk. I følge NVE er det ikke hjemmel for å kjøre definerte grenser for hva som skal måles/ikke måles. Forskriftene sier at alt skal måles.
    Installasjonene skal meldes av installatør og vanlige tilknytningsregler gjelder.

  • Fellesføring

    Fellesføring er når veilys, veilysledninger og forsyningsnettet til Norgesnett henger i samme master.

    Det skal foreligge skriftlig fellesføringsavtale mellom veilyseiere og Norgesnett.

    Avtalen definerer grensesnitt i mastene og hvilket ansvar partene har.

  • Nye veilysanlegg

    Alle veilysanlegg skal meldes som en ordinær installasjon. Dette skal derfor gjøres av installatører eller elektroentreprenører.

    Veilys skal måles.

    Veilysanlegg skal primært installeres på egne master eid av utbygger/kunde.
    I tillegg til mastene, vil utbygger/kunde være eier av alt gatelysteknisk, samt ha vedlikeholdsansvaret for dette. Gatelysteknisk er armaturer, lamper, strømtilførselsledninger, sikringer, fotoceller, skap med eller uten måler og sikringer med mer.
    Unntaksvis tillates installasjon av veilysanlegg i nettselskapets master, uten at eieforholdet endres av den grunn. I slike tilfeller skal forskriftsbestemt driftsavtale i fellesføringsanlegg skriftlig inngås mellom kunde og nettselskap.

  • Veilyseiere

    Kommunen eier det meste av veilys. Langs fylkesveiene er det fylkene som er eier. Mens langs riksveier står Statens vegvesen som eier.
    Andre veilyseiere er veilag, borettslag, private mm

  • Dette sier NVE (RME) om måling av veilys
    Publisert på sidene til NVE – RME 22.10.2015 , sist oppdatert 16.06.2021
     

    Måling av forbruk til veilys

    All kraft som en kunde tar ut fra nettet skal i utgangspunktet måles. Dette gjelder uavhengig av hva kraften brukes til. RME anser det som viktig for å kunne sikre en effektiv kraftomsetning at alle sluttbrukere, inkludert små installasjoner, blir målt etter faktisk forbruk. Den eneste måten å fastsette faktisk energiforbruk på er med egne målere i grensesnittet mellom nettselskapenes nett og kundenes anlegg.

    Avregning av kunder basert på faktisk målt energiforbruk vil gjøre kunden ansvarlig for eget energiforbruk, og bidra til å synliggjøre effekten av tiltak som reduserer energiforbruket fullt ut. Alle nettselskap er derfor ansvarlige for å måle hvor mye kraft som tas ut og mates inn av sitt nett og avregne alle kunder basert på målte verdier. Dette gjelder uavhengig av forbrukets størrelse. Alle nye tilknytninger til nettet skal måles av nettselskapet og avregnes etter faktisk forbruk.

    For enkelte tilknytningspunkt vil det være hensiktsmessig å finne alternative måter å fastsette en kundes energiforbruk på, dersom kostnader ved målerinstallasjon og tilrettelegging blir urimelig store i forhold til det faktiske forbruket. RME har i vedtak vedrørende måling av umålte veilysanlegg gitt en viss fleksibilitet i forhold til kravene til måling og omlegging av eksisterende umålte anlegg. I tilfeller der oppføring av målere vil medføre så store kostnader at det må anses som samfunnsmessig lite rasjonelt, kan nettselskap anslå forbruket. I motsatt fall er nettselskapet forpliktet til å måle og avregne anlegget.

    Det vil være nettselskapets oppgave å vurdere krav om måling i hvert enkelt tilfelle. Hvorvidt kostnadene blir urimelig store må vurderes i hvert enkelt tilknytningspunkt på bakgrunn av kostnadene ved målerinstallasjon, ombygging av anlegget og forbruket i tilknytningspunktet. Et krav fra nettselskapet om tilrettelegging av måling i eksisterende umålte anlegg, må sees i forhold til en eventuell helhetlig ombygging av slike anlegg for å sikre en kostnadseffektiv overgang til et korrekt måleregime. 

    Områdekonsesjonær skal dekke kostnadene ved innkjøp, montering og drift av måler, mens kostnader ved tiltak i veilysinstallasjoner som er nødvendige for å muliggjøre måling dekkes av veilyseieren. Nettselskapet har anledning til å kreve at eier av veilysanlegget dekker kostnader ved tilrettelegging av anlegget for måling, i samsvar med kontrollforskriften § 13-1 bokstav c), som stiller krav om ikke-diskriminerende og objektive vilkår for tilknytning. Dette er i tråd med fast praksis om at eieren av en elektrisk installasjon dekker kostnadene som oppstår i denne installasjonen. Dersom det er snakk om et nytt anlegg som må tilknyttes nettet, kan nettselskapet avkreve et anleggsbidrag for å dekke nødvendige anleggskostnader.

    Kundens egne målere i eksisterende veilysanlegg skal kunne benyttes når dette anses å medføre en økt verdi for samfunnet. Etter RMEs oppfatning bør en som hovedregel holde fast ved etablert praksis om at målerne er nettselskapenes ansvar. RME vil i utgangspunktet likevel ikke avvise at det i enkelte tilfeller kan være aktuelt å åpne for andre løsninger når dette måtte innebære klare samfunnsøkonomiske gevinster. Det må forutsettes at økte kostnader for nettselskapene, som følge av at det gis særlige vilkår for enkelte kunder, også må dekkes av kunden gjennom en engangsavgift. For øvrig må det understrekes at det må stilles samme nøyaktighetskrav til alle målere uavhengig av hvem som eier og er ansvarlig for målerne. I praksis innebærer dette at Justervesenets sine krav til typegodkjenning og brukskontroll må oppfylles.

    I tilfeller der tilrettelegging og installasjon av målere vil medføre uforholdsmessig store kostnader, vil det være behov for å gjøre et anslag av forbruk i umålte veilysanlegg. Anslag av forbruk skal gjøres på bakgrunn av en best mulig beregning av forbruk på bakgrunn av tilgjengelig datamateriale. Hvert enkelt fritak fra måling skal vurderes individuelt, det vil si pr veilysinstallasjon.

    Det skal installeres målere på nye veilysanlegg, mens installering av målere i umålte eksisterende anlegg kan sees i sammenheng med innføringen av AMS. RME ønsker i utgangspunktet en restriktiv praksis mht. å unnta målepunkter fra installasjon av AMS, men også på dette punktet er et vilkår for å gjøre unntak at kostnadene ved å installere AMS vurderes å være urimelig store i forhold til de gevinster som kan oppnås ved installasjon. Videre har nettselskapene ikke plikt til å installere AMS dersom forbruket i målepunktet er svært lavt og forutsigbart, og når installasjonen er til vesentlig og dokumenterbar ulempe for sluttbruker, jf. nye § 4-1 i Forskrift om endring av forskrift om måling, avregning og samordnet opptreden ved kraftomsetning og fakturering av nettjenester. Dersom nettselskap og sluttbruker er uenig om installasjon av AMS, kan saken fremlegges RME til avgjørelse.

    Tariffering av veilys

    Tariffer skal minimum bestå av et bruksavhengig ledd og et fastledd i henhold til kontrollforskriften § 13-2. Tariffer skal videre være referert tilknytningspunktet. Dette innebærer at veilyskundene skal tarifferes basert på måling i grensesnittet mellom veilysnettet og det ordinære overføringsnettet. Dette medfører videre at veilyskundene skal bli tariffert ett fastledd pr tilknytningspunkt/målepunkt.

    I tilfeller der anleggene ikke måles skal det registreres ett abonnement per veilyseier eller per nettstasjon som tilknytter det umålte veilysanlegget.

Melding om jordfeil

Feil på elektriske anlegg kan føre til at det oppstår jordfeil. Jordfeil kan utgjøre stor brann- og berøringsfare. Vet du om jordfeil som burde meldes til oss?

Vanlige eksempler på hvor jordfeil kan oppstå, er i varmtvannsbereder, vaskemaskin, varmekabler eller ved spikergjennomslag gjennom ledninger. Det spesielle med slike feil er at de er vanskelige å lokalisere. Den samme jordfeilen kan bli målt og gi utslag hos alle som er tilkoplet samme transformatorkrets. En jordfeil som gir utslag på måleinstrumentene, kan altså enten befinne seg på eget anlegg, naboers anlegg eller på Norgesnett sitt distribusjonsnett.

Det er viktig at Norgesnett får melding om jordfeil

Den enkleste måten å melde fra på er å ringe Norgesnett telefon 21 49 25 06 eller benytte vårt kontaktskjema som du finner under fanen Kundeservice.

Eiers ansvar

Det er eieren av det elektriske anlegget som er ansvarlig for at eget anlegg og elektrisk utstyr er i forskriftsmessig stand i henhold til gjeldende forskrifter (FEL/NEK400). Arbeid med elektriske anlegg må utføres av kvalifisert personell fra en godkjent elektrovirksomhet.

Trefelling og linjerydding

For å unngå skade og avbrudd i strømforsyningen er det nødvendig med felling av trær og annen høytvoksende vegetasjon som kan komme i konflikt med strømnettet. Årlig gjennomfører Norgesnett trefelling og vegetasjonsrydding i utvalgte områder i lavspenningsnettet og langs utvalgte traseer i høyspenningsnettet.

Berørte grunneiere blir varslet i forkant. Rydding rundt høyspenningslinjer er hjemlet i avtaler med grunneiere. Rydding rundt lavspenningslinjer er hjemlet i standard tilknytningsvilkår som gir nettselskapet nødvendig adgang til eiendommene for vedlikehold av luftledninger.

Norgesnett benytter godkjente skogryddingsfirmaer til å utføre vegetasjonsrydding og trefelling. Disse firmaene har erfarne skogryddere som også gjennomgår årlig lovpålagt elsikkerhetsopplæring.

Felt virke blir liggende igjen på eiendommen.

  • Dersom du selv skal felle trær på egen eiendom

    Det er ikke noe i veien for å felle trær selv på egen eiendom. Vær forsiktig, unngå personskade, skade på bygning eller skade på det elektriske nettet. Du er selv ansvarlig for sikkerheten.
    Skulle du være uheldig å skade det elektriske ledningsanlegget har du erstatningsansvar overfor Norgesnett. Dersom du er i tvil om fellingen kan utføres uten risiko for skade på elektrisk anlegg, benytt vårt kontaktskjema «Henvendelse om trefelling».

  • Trefelling i nærheten av høyspenningslinjer

    Trefelling nær høyspenningslinjer er spesielt risikoutsatt. Trefelling anbefales utført av profesjonelle. Et tre som kommer i berøring med høyspenningslinjer utgjør meget stor personfare.
    Ved anleggsoppdrag eller trefelling nær høyspenningslinjer kontaktes vår driftssentral på tlf. 815 68 427. Vi gir deg råd og vil sørge for at arbeidet kan utføres på en sikker måte. Vi kan også avtale og gjennomføre befaring.

  • Henvendelse om trefelling nær lavspenningslinjer

    Har du generelle spørsmål om trefelling eller har du trær som er veldig nær våre lavspenningslinjer på din eiendom, kontakter du Norgesnett via vårt kontaktskjema: «Henvendelse om trefelling». Her legger du inn en kort beskrivelse av situasjonen og det som ønskes utført. Ser du et eller flere stolpenummer, skriv inn ett av disse i kontaktskjemaet. Det er viktig å legge ved gode bilder, også fra forskjellige vinkler. Basert på bildene, og den informasjon som oppgis i skjemaet, gir vi tilbakemelding om vi bistår med fellingen. Norgesnett har rask behandling av slike saker.

  • Bistand som er kostnadsfritt for deg som kunde

    Norgesnett bistår med kvisting og kapping for å sikre minimumavstand på 1 meter fra strømførende lavspenningsnett. Dette er kostnadsfritt for deg som kunde. På stabile trær kan det godtas at stammen er inntil 30cm fra strømførende linje. Rundt stolper skal det være fritt for trær/prydvekster i avstand på minimum 1 meter.Feltvirke blir liggende igjen på eiendommen.

  • Kostnader for deg som kunde

    Ved bistand til trefelling/rydding utenom det Norgesnett yter kostnadsfritt, kontakter du selv et godkjent trefellingsfirma. Utførelse av oppdrag og betaling er da et anliggende mellom deg som kunde og dette firmaet.

  • Meld fra om farlige forhold

    Har du observert et tre som har falt ned på strømlinjen eller er i ferd med å gjøre det?
    Benytt vårt “Kontaktskjema henvendelse om trefelling” for å melde om dette.

Strømaggregater

Langvarige strømutfall er heldigvis sjeldent i Norgesnett. Vi gjør likevel oppmerksom på følgende:

Netteier har et begrenset antall mobile strømaggregater tilgjengelig og disse skal primært brukes som nødstrøm for driftskritiske komponenter i nettet.

Samfunnsviktig infrastruktur, produksjonsbedrifter, dyrehold, helseinstitusjoner o.l. hvor strømbrudd får store konsekvenser, kan derfor ikke påregne at nettselskapet stiller strømaggregater til disposisjon ved strømbrudd. Disse anbefales å anskaffe egne strømaggregater med tilhørende drifts- og vedlikeholdsrutiner.

Det vises for øvrig til FEL§31, Standardvilkår for nettleie og tilknytning §13, Veileder for forskrift om hold av storfe, Forskrift om hold av høns og kalkun, Mattilsynet, NVE, egne sektorregelverk m.fl.

Kompensasjon ved strømbrudd

Kompensasjon ved strømbrudd

Strømbrudd med varighet over 12 timer gir deg som strømkunde rett til kompensasjon.

Fra 1. januar 2021 slipper berørte kunder å søke om kompensasjon. Takket være AMS målerne har Norgesnett muligheten til å se hvilke kunder som har vært uten strøm. Automatikken vil dermed fortelle oss hvilke kunder som har vært uten strøm i 12timer eller mer. Disse berørte kunden vil få kompensjonen automatisk avregnet på sin nettleieregning.

Ordningen gjelder kun for husholdningskunder eller kunder med fritidsboliger.

NVE har bestemt hvordan kompensasjonen skal beregnes:

  • Husholdninger får 500 kroner når strømmen har vært borte i 12 timer og deretter 40 kroner per time.
  • Fritidsboliger får 125 kroner etter 12 timer og deretter 10 kroner per time.
  • Kunder med flere målepunkter får kompensjon for alle berørte målepunkter
  • I løpet av ett år kan ikke kompensasjonsbeløpet overstige den forventede nettleien for samme år. Forventet innbetalt nettleie er forventet årsforbruk i kWh multiplisert med gjeldende sats for energileddet i tillegg til fastleddet.

Kunder som har AMS måler uten aktiv radiomodul må fremme krav ved å kontakte Norgesnett.

Kunder som selv er skyld i at et strømbrudd varer mer enn 12 timer har ikke krav på kompensasjon.